Kraftige reaksjoner på Norges samarbeidsavtale med Russland: – Vi har malt oss inn i et hjørne

Denne uken avdekket NRK en samarbeidsavtale mellom Norge og Russland knyttet til sikkerhet på norsk sokkel fra 2020.

Petroleumstilsynets avtale med russiske Rostekhnadzor ble inngått «med sikte på et tettere samarbeid for å heve sikkerhetsnivået i olje- og gassindustrien». Det inkluderer:

• Deling av informasjon og dokumentasjon
• Erfaringsutveksling, møter, workshops og konsultasjoner

Forsker Ina Holst-Pedersen Kvam ved Sjøkrigsskolen reagerer spesielt på én del av avtalen:

«Ingen av partene vil være ansvarlige for konsekvensene ved å benytte resultater av samarbeid på den annen parts territorium under denne avtalen, med mindre annet er avtalt.»

– Dette beskriver jo at russiske myndigheter fritt kan bruke informasjon fra industriell spionasje uten konsekvenser, sier Holst-Pedersen Kvam.

Petroleumstilsynet har tidligere sagt til NRK at det ikke har vært møter med Rostekhnadzor etter at avtalen ble undertegnet. Partene har heller ikke noe pågående samarbeid i dag, ifølge tilsynet.

Stiller spørsmål ved Petroleumstilsynets sikkerhetsvurderinger

Dokumenter som NRK har fått tilgang på, tyder på at Norge og Russland har møttes flere ganger gjennom årene for møter om tilsyn og sikkerhet.

Holst-Pedersen Kvam ved Sjøkrigsskolen forsker til daglig på det russiske forsvaret, med særlig interesse for blant annet russisk militær doktrine og strategi.

Hun stiller spørsmål ved hvilke sikkerhetsvurderinger og kontrolltiltak Petroleumstilsynet har gjort før møtene med russiske tilsynsmyndigheter.

– Det er ingen hemmelighet at russiske delegasjoner av forskjellige slag gjerne inkluderer individer fra russisk sikkerhetstjeneste, under dekke av diverse «skinnstillinger». Informasjon fra disse møtene kan brukes til sabotasjeformål, sier Holst-Pedersen Kvam.

Handlinger og samtaler som i utgangspunktet kan virke ufarlige, inkludert å utveksle dokumenter, rutiner og erfaringer fra norsk petroleumssektor, kan ha stor verdi for Russland, ifølge forskeren.

– Tenk på det som et omvendt Jenga-spill, der målet er å få tårnet til å rase. Ved å utveksle detaljert informasjon om sikkerhetsprosedyrer ved norske olje- og gassinstallasjoner har russerne potensielt fått tilgang til data som avslører nøyaktig hvilken kloss det lønner seg å fjerne, sier Holst-Pedersen Kvam.

Petroleumstilsynet ønsker ikke å svare på NRKs spørsmål om egne sikkerhetsvurderinger i forbindelse med samarbeidsavtalen. Les tilsynets svar lenger nede i saken.

Politikerne vil vite mer

Både Rødt-leder Bjørnar Moxnes og SV-nestleder Kirsti Bergstø reagerer på at Petroleumstilsynet inngikk en slik avtale med russiske myndigheter så sent som i 2020.

Spesielt med tanke på at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i en rapport advarte om at russisk etterretning kartla gassrørledninger og andre olje- og gassanlegg på norsk sokkel.

– Vi ønsker klarhet i både hvorfor Utenriksdepartementet bevilget penger til et slikt prosjekt og hvorvidt PSTs advarsler ble vurdert før man fornyet avtalen i 2020. Hva slags informasjon har de fått tilgang til gjennom samarbeidet, og hvilken risiko utgjør denne informasjonen i dag, sier Moxnes, som også har sendt inn et skriftlig spørsmål om saken til utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).

SV-nestleder Berstø vil også vite hva som blir gjort for å hindre at Petroleumstilsynets avtale med russerne blir et sikkerhetspolitisk problem senere.

– Vi vil nå utfordre den sittende regjeringen til å rydde opp og avslutte kontrakten, sier Bergstø til NRK.

Frp-politiker Per-Willy Amundsen mener det ikke ser bra ut at Petroleumstilsynet fornyet avtalen én måned etter PSTs advarsler.

– Dette viser at myndighetene har vært altfor naive overfor Russland, sier Amundsen.

Ønsket Russland som observatør under tilsyn

NRK har fått innsyn i Petroleumstilsynets e-postutveksling med russiske tilsynsmyndigheter og budsjettrapportering til Utenriksdepartementet. Dokumentene viser en rekke planlagte møter mellom 2011 og 2018, som Utenriksdepartementet bidrar med midler til.

I regnskap for 2015 heter det blant annet at Petroleumstilsynet og russiske Rostekhnadzor skal være observatører i hverandres tilsyn.

Når Petroleumstilsynet i en rapport til Utenriksdepartementet i 2016 skal redegjøre for risikohåndteringen i samarbeidet med Russlands tilsynsmyndighet, nevnes ingenting om risikoen for sikkerhet og industrispionasje.

NRK har stilt Petroleumstilsynet spørsmål om hvorvidt russiske myndigheter noen gang deltok i tilsyn på norsk sokkel. Vi har også bedt om hvilke vurderinger og grep tilsynet tok for å begrense risikoen for industrispionasje.

I en e-post skriver Petroleumstilsynets pressekontakt Eileen Brundtland:

– Spørsmålene dere stiller er knyttet til en sak hvor to statsråder nå er bedt om å svare Stortinget. Det betyr at vi ikke ønsker å svare media på disse spørsmålene nå.

Mener Norges tilnærming til Russland bør granskes

Forsker Ina Holst-Pedersen Kvam ved Sjøkrigsskolen ramser opp en rekke nyhetsartikler om russisk forskningstokt, tilgang på seismikkdata og samarbeidsavtaler som hun mener tyder på en naiv holdning fra norske myndigheter.

– Jeg blir veldig overrasket dersom det ikke nedsettes en kommisjon og at vi får en stor gransking eller evaluering snart. Den strategiske verdien av norsk sokkel har konsekvent blitt undervurdert, sier forskeren og fortsetter:

– Vi har malt oss inn i et hjørne med lite fokus på sikkerhet. Det er utrolig å følge med på sårbarhetene som dukker opp. Nå må ulike maktpersoner legge fra seg behovet for å ikke tape ansikt.