Styrtregn fører til store flomskader

Kortvarig, intens nedbør blir stadig mer vanlig. Men værtypen er krevende å varsle om på forhånd, og skadene blir store.

Flom i Tveit nord for Kristiansand

Sør-Norge opplevde storflom i oktober 2017. Dette var den verste flommen i Agder på flere tiår. Det ble meldt inn rundt 3300 skader til en samlet verdi av over 500 millioner kroner. Bildet er tatt i Tveit nord for Kristiansand.

Foto: Hilde Skarvoy Gjestland, nrk

– De siste ti årene har det vært flere og flere vannrelaterte skader i Norge, sier kommunikasjonsrådgiver Sigmund Clementz i If Skadeforsikring.

Lokalt styrtregn er i ferd med å bli et nytt stort problem. Det er mindre enn seks måneder siden Sør-Norge opplevde en storflom etter kraftig regnvær. Mange hus stod under vann, veier ble skylt bort og skred isolerte bygder.

Og flommene koster. I fjor betalte forsikringsselskapene ut 800 millioner kroner i erstatning etter skader forårsaket av vann som har trengt inn i boliger utenfra, viser tall fra Finans Norge. Dette er en dobling siden 2008.

Og kraftig regn må ta mye av skylden.

– Vi ser en økende tendens til styrtregn, og gjerne der det bor veldig mange folk, sier Clementz.

Nye måter å varsle på

Hege Hisdal

Hege Hisdal i NVE.

Foto: Stig Storheil / NVE

Ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ser de det samme som hos forsikringsselskapet: Styrtregn blir mer vanlig.

– Det blir færre av de flommene som er knytta til stor snøsmelting. I stedet får vi flere regnflommer, og særlig flommer knytta til intens kortvarig nedbør, sier hydrolog og klimarådgiver Hege Hisdal i NVE.

Problemet med denne typen flom er at den er vanskelig å varsle på forhånd.

– Kortvarig, intens nedbør er ofte veldig lokal og er vanskeligere å varsle. Den bygger seg opp på kort tid, og dermed har man kortere tid å varsle på, sier Hisdal.

NVE har begynt å undersøke hvordan man kan bruke radar i flomvarslingen. I stedet for varsling lang tid på forhånd, altså «forecasting», snakker man om «nowcasting».

– Dette er varsler med kortere tidsintervaller, for å få presise nok varsler, sier Hisdal.

NVE endrer strategi

Nå gjør klimaendringene og problemene med de store nedbørsmengdene at NVE endrer strategi. De store vassdragene og snøsmeltingen skal få mindre oppmerksomhet.

– Nå vrir vi fokuset mot små, bratte vassdrag som reagerer kjapt på nedbøren. Vi ser på hvordan vi kan jobbe forebyggende i den type vassdrag, sier Hisdal.

For både huseiere og ordførere flere steder i landet har flom vært det store marerittet.

Sigmund Clementz, If

Sigmund Clementz i If Skadeforsikring.

Foto: Kilian Munch

Forsikringsselskapet mener særlig én ting er smart å gjøre for å unngå store skader.

– Å holde eiendommen sin åpen for at vannet kan finne naturlige veier tilbake til naturen. Slik drenering rundt husene hjelper mot styrtregn. I tillegg er det viktig å holde sluk åpne, slik at vannet kan finne en vei til havet, sier Clementz.

Flere nyheter fra Rogaland