Liten effekt i kampanje for å nå andregangsvelgeren

– Jeg synes absolutt at den kampen må fortsette. Vi må bare se etter nye metoder til neste gang det er valg, mener Ingrid Arnesen Bryne.

Bryne var en av flere frontfigurer som skulle få flere unge til å stemme ved årets kommune- og fylkestingsvalg.

For valgdeltakelsen i denne aldersgruppen har vært lav ved mange valg.

Ved forrige kommunevalg i 2019 stemte 47 prosent av de mellom 20–24 år her i landet.

Tall fra SSB viser at bare 45,5 prosent av de stemte ved årets valg.

Det er også store forskjeller blant kvinner og menn i denne aldersgruppa. Bare 40 prosent av mann (22) stemte, mens 50 prosent av kvinne (22) stemte.

Vi må tilbake til 1960-tallet før vi finner litt høyere valgdeltakelse blant unge. Etter det har tallene bare gått nedover og holdt seg stabilt på et lavt nivå.

Det ville flere kommuner gjøre noe med ved årets valg.

Demokratiguider og drikkebrikker

– Vi gjorde en rekke tiltak rettet mot velgergruppen mellom 20–24 år, både på eget initiativ og på oppfordring fra Valgdirektoratet, sier Martha Rødde, valgansvarlig i Stavanger kommune.

Hun understreker at tallene som nå er kommet er nasjonale og at de lokale tallene for Stavanger, som kommer i midten av oktober, vil vise de lokale utslagene.

Men Stavanger var ikke alene.

Flere byer, blant dem Oslo, Tromsø og Fredrikstad, har hatt egne demokratiguider. Oslo hadde også en egen valgbil som reiste rundt i bydelene for å nå andregangsvelgeren.

I Stavanger delte de ut drikkebrikker med budskapet på barer i byen, og var til stedet på store digitale skjermer på i sentrum, festivaler, fotballkamper og under fadderuken.

I tillegg bestemte kommunen seg for å bruke unge ansikter som bærere av budskapet spisset mot aldersgruppen i sosiale medier.

– Tar tid

Kommunen sendte også SMS'er til andregangsvelgeren.

En undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning fra 2016 viser at tiltak som går på SMS'er til de unge med oppfordring til å stemme ga økt valgdeltakelse.

Men ikke denne gang.

Valgansvarlige i Stavanger tror det vil ta tid å få flere unge til å stemme ved valg.

– Jeg tror på summen av alt som gjøres og et langsiktig arbeid, sier Rødde.

Hun mener dette er forebyggende arbeid. En lav valgdeltakelse når du er ung, kan bli en uvane senere i livet.

– Stemmer du ikke, har du på en måte trukket deg unna og stilt deg utenfor. Dersom dette får sette seg, kan du ha den samme holdningen når du er 40 år, og det er demokratiet ikke tjent med, sier Rødde.

– Kunne ha spart seg

Men valgeksperten er ikke enig.

– De kunne ha spart seg for de pengene, sier valgekspert Svein Tuastad ved UiS.

Tuastad mener det er viktigere å sette inn pengene og støtet der det har effekt.

– Som for eksempel hos førstegangsvelgere. Eller i ulike bydeler hvor det er systematisk lav deltakelse, sier han.

Også hos førstegangsvelgere har valgdeltakelsen gått ned, fra 58,3 prosent i 2019 til 55,6 i år.

Han peker på at folk i aldersgruppen mellom 20–24 år er i en livsfase der de hverken bor hjemme eller har etablert seg på egen hånd.

– Denne livsfasen er forbigående, og de fleste vil ty til valgurnene når de er etablerte borgere i samfunnet.

Han viser til at det er tall som bekrefter dette:

– Tall fra SSB viser at flere som var andregangsvelgere i 2015 stemte i de neste valgene.

Tuastad har selv en sønn som er student og i målgruppen. Han er ikke bekymret for om han ikke har stemt.

– Men hvis han ikke stemmer når han en gang blir etablert, rykker han ned i rekkene i testamentet, sier Tuastad med glimt i øyet.