Denne kvinnen nektet å stanse – nå har hun inspirert norske løpere

– Vi skal løpe både urbant og landlig, sier Beate Aasen Bøe.

Hun står klar sammen med resten av damene i «Lause livmødre», som skal snart begi seg ut på en nøye utvalgt løype.

Men først: Hvorfor det noe besynderlige navnet på gruppen?

«Lause livmødre» ble faktisk dannet for nøyaktig ett år siden, etter et foredrag i anledning kvinnedagen i fjor.

Der ble det fortalt om en hendelse med en kvinne som senere har blitt et forbilde for mange.

Ble nektet å delta

Den da 20 år gamle collegestudenten Kathrine Switzer stilte til start i Boston maraton i 1967, selv som kvinner ikke hadde lov til å delta.

Dette ble blant annet begrunnet med at kvinner ikke kunne løpe så langt og at det var fare for at livmoren kunne falle ut.

Flere prøvde å stoppe Switzer underveis. Blant dem var løpets leder, Jock Semple, som rasende løp etter og prøvde å røske fra henne startnummeret.

Men hun vred seg unna, og løpssjefen ble etter hvert taklet bort av Switzers kjæreste. Ingen klarte å hindre henne i å fullføre de drøye 42 kilometerne.

Bildene av angrepet ble en del av idrettshistorien. Switzer ble i ettertid et ikon for mange løpende kvinner.

Og historien ble en stor inspirasjon for en gjeng spreke kvinner på Jæren, som ble enige om å møtes jevnlig for å løpe.

– Det var faktisk forbudt for kvinner å løpe maraton helt fram til 1969. I Norge ble ikke Holmenkollstafetten åpnet opp for kvinner før i 1975, sier Inger Undheim i «Lause livmødre».

Denne saken ble først omtalt av Jærbladet.

– Sitter fortsatt på plass

Tilbake på Bryne torg, der «Lause livmødre» først så dagens lys.

I anledning 8. mars har Undheim studert kartet nøye for å få den rette formen på løypa de nå skal løpe.

I løpet av omtrent fem kilometer skal de springe gjennom det som til slutt danner et kvinnesymbol på den populære treningsappen Strava.

Det populære fenomenet kalles Stravakunst.

– Er dette en slags protest?

– Ja, vi tenkte at vi måtte teste det ut. Er det virkelig slik at disse livmødrene løsner, eller klarer vi å holde dem på plass selv om vi løper? Nå er vi en god gjeng som har holdt på i ett års tid, og alt sammen sitter fortsatt på plass, sier Kristin Jensen og gliser bredt.

Aasen Bøe i «Lause livmødre» var i godt driv gjennom løypen, og var svært fornøyd da hun kom i mål.

– Dette er en veldig fin og aktiv måte å markere kvinnedagen på, spesielt nå under korona. Det var veldig kjekt, og håpet er at dette skal bli en tradisjon, sier Aasen Bøe.