Slik kan fetteren få omgjort erstatningsdommen

Fetteren til Birgitte Tengs ble i 1997 dømt for drapet på søskenbarnet sitt. Året etter ble han frikjent i Gulating lagmannsrett, men likevel dømt til å betale 100.000 kroner i erstatning til Birgitte Tengs sine foreldre.

Nå er en annen mann tiltalt for det samme drapet.

– Slik motstrid kan en ikke leve med, sier jusprofessor Magne Strandberg ved Universitetet i Bergen.

Sivile dommer, som fetterens erstatningsdom, kan kun gjenåpnes innen ti år. Det betyr at fristen gikk ut for 14 år siden.

Strandberg skisserer likevel tre mulige veier for å få dommen opphevet.

• Å endre tvisteloven og gi den tilbakevirkende kraft.
• Å tolke inn et unntak i tvisteloven, det vil si finne argument for at saken ikke er foreldet.
• Å bruke Grunnloven eller de internasjonale menneskerettighetene som begrunnelse. Å ikke gjenåpne vil nemlig være i strid med begge.

Strandberg tror det siste punktet er det enkleste og det mest aktuelle.

Han mener at Agder lagmannsrett bør se til Grunnloven eller Den europeiske menneskeretts-konvensjonen når den skal behandle en gjenåpning av den foreldede erstatningsdommen.

– De sentrale punktene er at en er uskyldig til det motsatte er bevist, og kravet om rettferdig rettergang, sier Strandberg.

Saken til fetteren ble behandlet av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i 2003. Da ble Norge dømt for å ha brutt fetterens menneskerettigheter, og han ble tilkjent en erstatning på 200.000 kroner.

Må skrive rettshistorie

Det finnes ingen liknende saker i Norge. Agder lagmannsrett må derfor bygge opp en solid argumentasjon og samtidig skrive rettshistorie.

Ettersom en annen mann er tiltalt for drapet på Birgitte Tengs, mener Strandberg at kravet om rettferdig rettergang er en slags sikkerhetsventil som kan overstyre tvisteloven.

– Når det er åpenbart at dommen mot fetteren og tiltalen mot den andre mannen er motstridende, får vi en uholdbar situasjon. Tvisteloven har fått en uheldig utforming, og kan overstyres av Grunnloven, sier Strandberg.

Strandberg understreker av lagdommer Dag Bugge Nordèn i Agder lagmannsrett har en vanskelig oppgave foran seg.

– Dette er ikke lett. Lagdommeren må for eksempel bruke Grunnloven på en måte som den ikke er brukt på før, og det er faglig krevende, sier Strandberg.

Konstruktivt møte

Agder lagmannsrett hadde et møte med partene i går. Da ble det klart at retten fortsetter jobben med å enten gjenåpne eller oppheve dommen.

Advokat Arvid Sjødin er den som på fetterens vegne har begjært saken gjenåpnet.

I over 20 år og gjennom 13 forsøk i lagmannsretten og Høyesterett har han brukt menneskerettskonvensjonen som argument for at erstatningsdommen mot fetteren må oppheves.

– Ved motstrid har norsk rett en plikt til å la konvensjonen gå foran, sier Sjødin.

Nå aner den erfarne advokaten endelig et lys i tunnelen.

– Vi hadde et konstruktivt møte med Agder lagmannsrett i går, sier Sjødin.