– Det er ofte de små tingene som kan gjøre den store forskjellen

– Jeg har selv opplevd, og stridt med, selvmordstanker. Jeg har vært veldig dårlig, og opplevd at helsepersonell har skrevet at jeg ikke er suicidal lenger uten å snakke med meg, sier Målfrid Frahm Jensen.

Hun står utenfor psykiatrisk avdeling ved Stavanger universitetssykehus. Det er et sted hun har vært mange ganger når selvmordstankene nesten har tatt overhånd.

Tettere oppfølging og en time i hånden når pasientene skrives ut fra psykiatrisk skal få selvmordstallene ned. Det er håpet for legene som nå ruller ut et prøveprosjekt i større skala for alle pasienter som legges inn på psykiatrisk avdeling.

• Les også: – Pillene tok livet av Silje
• Les også: Vil hjelpe andre etter sitt eget selvmordsforsøk

– Vi husker ikke alltid alt

Overlege Trine Grønning viser vei til sengepost A2, hvor hun har vært med å skjerpe rutinene for å hindre at pasienter tar livet sitt både under og etter behandling.

– Vi husker ikke alltid alt slik vi tror selv. Vi må se gjennom om vi har tenkt på det med rus? Har vi tenkt på om noen nære pårørende har tatt livet av seg? Har vi tenkt på noe de har opplevd i det siste? Vi må gå gjennom de tingene som vi vet kan øke risikoen, sier Grønning.

Det er tiltak som kanskje høres selvfølgelige ut, men som ofte ikke har vært rutine på psykiatriske sykehus rundt om i landet. For prosjektleder Cesar Sanhueza var det rett og slett på tide å få nasjonale retningslinjer fra 2008 kjørt inn sakte, men sikkert.

– Jeg tror at de retningslinjene som kom i 2008 ikke har satt seg i tilstrekkelig grad. Etter hvert som tiden går, har vi mer fokus på dette. Da løftes dette mer opp, og en jobber mer systematisk med kvalitetsforbedringen, sier han.

• Les også: Ansatte i psykiatrien frykter for egen sikkerhet

Psykiatrisk avdeling har fått mye kritikk

Psykiatrisk avdeling i Stavanger har fått mye kritikk. I februar sendte helsetilsynet inn bekymringsmelding for å sikre at den dårlige bemanningen ikke fikk følger som for eksempel flere selvmord.

Siden da har mer systematikk og en avtalt oppfølgingstime i hånda for utskrevne pasienter blitt innført i nesten alle tilfeller på sengepost A2.

– Jeg tror det kan være en av mange løsninger. Jeg har jo selv vært en av kritikerne som har kjeftet, sier Frahm Jensen.

Hun jobber nå som erfaringskonsulent ved sjukehuset.

– Nå har ikke jeg vært innlagt etter at dette prosjektet kom i gang, men jeg hadde nok følt meg tryggere. I hvert fall hvis jeg hadde en time i hånden da jeg ble utskrevet, sier hun.

Ni av ti får oppfølgingstime

Det er omtrent 50 selvmord på institusjon i Norge hvert år. Ti av disse skjer i Rogaland.

Ved sengepost A2 kan de vise til følgende resultater av forebyggingsprosjektet:

• Flere blir risikovurdert for selvmord ved innskriving.
• Nesten ni av til blir risikovurdert ved utskriving, mot bare en av ti før prosjektet startet.
• Pårørende blir oftere involvert ved første permisjon.
• Kriseplan ved utskriving bli utarbeidet langt oftere enn før.
• Det blir gitt oppfølgingstime etter utskriving langt oftere enn før.
• Pårørende blir involvert i utskrivingsprosessen oftere enn før.

For brukerorganisasjonen Mental helse er det oppløftende nyheter fra sengepost A2, men mye gjenstår forteller konstituert leder for Mental helse sørvest, Liv Jakobsen.

• Les også: – Problemene må løses så fort som mulig
• Les også: – Jeg har spurt og fått skremmende svar

– Dette er spørsmål som man må jobbe kontinuerlig med. Det blir aldri nok fokus på det. Det må jobbes både internt og eksternt i samfunnet, sier hun

– Dette skal vi gjøre alltid

Overlege Grønning mener dette bare er begynnelsen.

– I stedet for å tenke på hvorfor jeg ikke har gjort det før, så tenker jeg nok mer at nå har vi begynt. Dette skal vi gjøre alltid, sier hun.

Det er foreløpig for tidlig å si om prosjektet, som har vart siden mars, har betydd færre selvmord. Pasient og konsulent Frahm Jensen er likevel sikker på at det kan få en effekt.

– En slik kampanje som dette vil helt sikkert endre måten de gjør de tingene på. Det med en time i hånden tror jeg er helt avgjørende. Det er ofte de små tingene som kan gjøre den store forskjellen, sier hun.