«Da kom brevet. Da er vi klar med gjenopptakelsesbegjæring!»
Meddelte Sjødin umiddelbart til fetterens far, Jakob.
Men spørsmålet er om det i det hele tatt er mulig.
Utfordringen er nemlig at retten til å kreve gjenåpning av en sivilrettslig sak, i utgangspunktet går tapt etter 10 år.
Generelt sett er denne begrensningen godt begrunnet, fordi de som får medhold i en sivil sak bør kunne slå seg til ro med utfallet av saken.
Samtidig er det klart at en slik begrensning i noen tilfeller får urimelige utslag for den som har tapt i en sivil sak.
Bør gjenåpnes ved domfellelse
Og i helt spesielle tilfeller kan det argumenteres for at en absolutt frist på 10 år kan være i strid med enten grunnloven eller Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).
– Om det kommer en fellende straffedom mot en annen enn fetteren, vil jeg si at man er i en situasjon hvor enten grunnloven eller EMK er brutt. I en slik situasjon tror jeg vel man må tillate gjenåpning til tross for 10-årsfristen, sier en av landets fremste eksperter i sivilrettslige prosesser, professor Magne Strandberg ved Universitetet i Bergen (UiB).
Birgitte Tengs sin fetter ble dømt for drapet på sin kusine i tingretten, men anket og ble senere frikjent i lagmannsretten.
Han ble likevel dømt til å betale erstatning til Birgitte Tengs sine foreldre i en sivil sak, der det gjelder andre beviskrav.
Dette kravet, på totalt 100.000 kroner, har fetteren derimot aldri betalt. Staten tok nemlig regningen.
Arvid Sjødin sender inn en ny gjenopptakelsesbegjæring, etter at politiet i forrige uke bekreftet at fetteren var ute av saken. Nå mener jussprofessor at han har gode muligheter til å få den gjenåpnet.
Foto: Mathias Oppedal / NRKTilkjent erstatning
Voldsofferstatningsnemnden besluttet rundt år 2003 at de ikke ville kreve pengene fra fetteren i samsvar med dommen.
Men dommen mot fetteren har stått. Han er, i en sivilrettslig prosess, dømt for å ha drept sin kusine.
Dette på tross av at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i 2003 slo fast at den norske stat hadde krenket hans menneskerettigheter.
Derfor ble han tilkjent 25.000 euro i erstatning fra den norske stat.
Fetteren, via forsvarer Arvid Sjødin, har flere ganger forsøkt å gjenåpne saken. Senest i fjor, da Borgarting lagmannsrett avslo gjenopptakelsen av erstatningsdommen.
Jussprofessor Magne Strandberg er ekspert på sivilrettslige prosesser. Han mener fetteren har en god mulighet for å få saken gjenåpnet.
Foto: PrivatHar gode sjanser
Strandberg mener fetteren nå har en bedre sak enn noen gang.
– Jeg skal ikke uttale meg helt sikkert om dette, men jeg tror at fetteren har gode sjanser for å få saken gjenåpnet.
Mulighetene for å få en sak gjenåpnet er regulert i tvistelovens kapittel 31. Her står det blant annet: «Hvis opplysninger om faktiske forhold som var ukjent da saken ble avgjort, tilsier at avgjørelsen høyst sannsynlig ville blitt en annen, kan saken gjenåpnes»
Han poengterer at det imidlertid er mer usikkert om man kan si det samme når det bare foreligger en siktelse mot en annen gjerningsperson.
– Men det har betydning i vurderingen at politiet erklærer at fetteren er helt ute av etterforskningen, sier han.
Arvid Sjødin sier de jobber med gjenopptakelsesbegjæringen, og at de vil sende den inn i løpet av kort tid.
Usikker på erstatning
Om fetteren kan kreve erstatning om saken begjæres gjenåpnet, er han imidlertid usikker på.
– Det kommer an på en del faktorer i saken som jeg ikke kjenner til, sier Strandberg.
Han nekter imidlertid å ha noe som helst med saken å gjøre.
LES OGSÅ:
