Det var ikke bare, bare å skaffe juletre på Jæren i 1957. Det gjaldt å ha kontakter. Familien til Olav Lindal kjente noen som hadde et plantefelt med grantre. Så de fikk tre, men det var ikke sånne tre som du får kjøpt i dag.
- Porblemet var at greiene var på sørsiden av treet. På nordsiden var det ikke noen. Vi prøvde å lappe det sammen med å bore noen hull i stammen, og flytte på greinene. Så det var mye jobb å skaffe juletre, sier Olav Lindal.
Olav Lindal vokste opp på Vigrestad som stasjonsunge, og husker godt julefeiringen.
Foto: PrivatJuletreet ble pyntet, og i 1957 var det fortsatt stearinlys som gjaldt. En jul tok treet fyr.
- Vi fikk ut treet, og huset ble berget. Men juletrepynten brant opp. Det var mye arebeid med å få laget ny julepynt.
Skjemtes
Olav Lindal var mellomste barn i en søskenflokk på tre. Født i 1936, og oppvokst på Vigrestad. Han var en såkalt stasjonsunge, som var et et barn som ikke vokste opp på gård. Faren var fra østlandet, og det preget julen i hjemmet. Han ville nemlig ha torsk på julaften.
- Vi turde nesten ikke si det til noen. Torsk var hverdagsmat på Jæren. Ellers spiste jo folk kjøtt. Ikke pinnekjøtt, for det kom senere, men godt kjøtt fra egen gård.
Nøktern julefeiring
Julen 1957 husker Olav Lindal godt. Den høsten hadde han reist til Kristiansand for å begynne på lærerskolen. Det var første høst hjemmefra, og han hadde ikke vært hjemme siden han reiste på begynnelsen av semesteret.
- Det var jo ikke vanlig i de dager å reise hjem. Det var en lang reise mellom Kristiansand og Stavanger. Jeg gledet meg veldig til å komme hjem.
Hjemme var det nøktern julefeiring som ventet. Det var ikke mye penger blant folk 12 år etter krigen. Det var ikke plass til luksus i økonomien. Gavene var stort sett myke.
- Fikk vi en hard gave, var det en begivenhet. Det var stort sett nyttige ting vi fikk. Og fikk vi klær til jul, så var ikke de pakket inn, for de var jo tatt i bruk. Dette var klær som skulle vare lenge.
Sjekkestedene
Juletrefestene var møteplassen for ungdom på 50-takllet. Dette bildet er fra 1954.
Foto: StatsarkivetDe nye juleklærne ble tatt på når det var tid for juletrefestene. 2.juledag startet det hele, og det var en rekke av de utover i romjulen. Familiene hadde også selskaper, men de måtte ikke kollidere med juletrefestene.
- På juletrefestene fikk vi god mat, og vi fikk vist oss frem. Nye klær ble sett, og kommentert. Det var også tiden for unge som hadde blitt et par å vise omverden at de var sammen. Juletrefestene, og basarene var møteplassen for ungdommen i 50-årene.
- Både guttene og jentene viste seg for hverandre, men alt gikk sømmelig og ordentlig for seg.
