Selv om det var i de harde 30-årene, så ble det ikke tatt lett på julefeiringen. Mat skulle lages, klær skulle syes og juletreet skulle hentes inn og pyntes.
- Vi barna merket ikke så mye til at det var harde tider. Vi så at mor og far ikke hadde så mye penger mellom hendene. Men vi fikk nye kjoler til jul. En sydame kom hjem til oss og sydde kjolene. Det var veldig stas, forteller Marie Ramvi.
Tollekniven mellom tennene
Marie Ramvi kommer fra gården Tønnevik på Fister. Hun er eldst av fire søsken. Juletradisjonene på gården husker hun godt.
Marie Ramvi er blitt 86 år, og har mange minner fra julen i 1937.
Foto: Åse Karin Hansen / NRK
- Vi slaktet to griser til jul. Den ene ble solgt, mens den andre beholdt vi selv. Søsteren min og jeg likte ikke når slakteren kom. Han hadde tollekniven mellom tennene, og så veldig farlig ut. Vi sprang og gjemte oss, for vi ville ikke høre på hylene fra grisene. Vi var litt venner med grisene.
På julaften var det som regel svin til middag. På dagen var det risengrynsgrøt. Men et år ville faren til Marie Ramvi endre på tradisjonen. Han hadde hørt at i byen spiste de torsk på julaften.
- Det ble med det ene året vi hadde torsk. Det ble for hverdagslig.
Til juleforberedelsene hørte det også med baking. En nabokone kom til gården for å bake sammen med moren. Flatbrød, lefser og småkaker. Til jul fikk de også smake appelsiner.
Pikekyss
- Appelsinene var sure. Men vi viste hva vi kunne gjøre med det. Vi stappet sukkerbiter i appelsinene. Da ble det pikekyss. Det var stas.
Juletreet kom fra egen skog. Helt til taket skulle det gå, og ble pyntet med levende lys, glitter, flagg, blanke kuler, appelsiner og småkaker. Det var ikke en jul uten at det brant i juletreet på grunn av de levende lysene. Men det ble aldri storbrann ut av det.
- Jeg husker den første julegaven jeg kjøpte til mor. Det var en sitronpresse av glass til 60 øre. Jeg husker også at jeg fikk en dukke fra Amerika en gang. Den hadde hår og kunne sove, og var helt fantastisk.
Ytre ring
Høsten 1937 var Marie Ramvi blitt konfirmert på Fister. I de dager betydde konfirmasjonen et klart skille mellom barndommen og voksenlivet. På juletrefesten på ungdomshuset på Fister det året, fikk hun gå i den ytre ringen rundt juletreet. Den innerste ringen var for barna som gikk hånd i hånd.
- Det var veldig kjekt å samles på juletrefesten. Vi hadde bare den og nyttårsfesten av folkefester på den tiden. Jeg husker godt at jeg hadde fått sko med litt hæler til konfirmasjonen, og silkestrømper, som jeg kunne bruke på juletrefesten, forteller Marie Ramvi.
Juletrefesten 2. juledag som var julens store høydepunkt i 1937. Da kom det folk fra nabobygdene til Fister, og fire generasjoner gikk på juletrefesten på ungdomshuset.
- Vi sang alle julesangene både en og to ganger, og alle versene. Vi kunne julesangene på den tiden. Når vi var ferdige med de, sang vi juleleksangene, før vi avsluttet med Mot i brystet. Det blir sunget alt for lite i dag.
Orden i ringene
Det var ikke tilfeldig hvor folk gikk rundt juletreet. Det var orden i ringene. Den innerste var for de yngste barna. Etter konfirmasjonen rykket de ut i ytre ring og gikk arm i arm.
- Julenissen kom også på juletrefest, og delte ut appelsiner og nøtter. Det endte alltid med at han tok med seg en gutt i sekken og sprang ut. Det var veldig spennende og vi hylte av begeistring.
Når familiene gikk hjem utpå kvelden ble ungdommen igjen. Juletreet ble tatt ned, for da hadde det gjort sin misjon for det året. Etterpå ble trekkspillet funnet frem og det ble mulig å danse for de som ville det.
Barndomshjemmet til Marie Ramvi på Fister. Gården het Tønnevik, og dette er et maleri av gården.
Foto: Privat
Nå er det mange år siden Marie Ramvi feiret jul på Fister. Etter et omflakkende liv med sin prestemann har hun slått seg til i Sandnes. Det er få ting igjen julefeiringen på Fister. Men en engel fra 30-årene har klart seg, og skal få feire jul med Marie Ramvi og familien.
