Thomas Middelthon var barn i en stor familie på Eiganes i Stavanger. Familien hadde hushjelp. Han husker godt at hun satt alene på kjøkkenet på julaften stivpyntet i sort silkeforkle og blondekrave på hodet.
- I dag er det ubegripelig, men sånn var det den gangen. Det hadde ikke noe med snobbisme å gjøre. Det var upstairs og downstairs, selv om vi ikke hadde noe overdådig hjem.
Billig arbeidskraft
Det var vanlig i 1947 at familier i Stavanger hadde hushjelper. Det var billig arbeidskraft. Jenter som kom fra landet fikk seg huspost for å klare seg økonomisk i byen.
- Jeg tror min far ba henne inn til oss julaften, men hun ville ikke. Det skulle være avstand, og hun koste seg med sitt måltid på kjøkkenet, sier Middelthon.
Betsy Lomeland het hushjelpen i 1947. Kontakten med henne varte livet ut, og en av de beste julegavene fikk Thomas Middelthon av henne.
- Det var en lastebil i tre med rødlakkerte hjul. Det var noe av det kjæreste jeg fikk.
Thomas Middelthon husker godt julen i 1947.
Foto: Johan Mihle Laugaland / NRKLille julaften
Julegavene lå ikke under juletreet, men i en svær flettet kurv ved siden av. Juletreet ble pyntet lille julaften med blant annet elektriske lys som faren hadde kjøpt i Tyskland før krigen. Det var klare regler på at lille julaften var juletrepyntedag i det Middelthonske hjem. Det samme gjaldt ritualene julaften. Langdryg julegudstjeneste i Stavanger Domkirke var fast takst.
- Vi satt bak søylene og lengtet hjem, og tenkte at blir presten aldri ferdige å snakke slik at vi kan gå hjem og åpne presangene.
Vel hjemme var det middag og gang rundt juletreet lenge og vel, før pakkene kunne åpnes. Middagen var i 40-årene torsk. Da det ble bedre tider gikk familien over til røkt lammelår.
