– Vi opplever at budsjettforslaget dessverre ikke styrker skolen som vi hadde forventet.
Det sier leder i utdanningsforbundet i Rogaland, Merethe Handegaard, til NRK etter at rådmannen i Stavanger hadde lagt frem budsjettforslaget for 2013–2016.
- Les også:
I bystyresalen i Stavanger fredag formiddag fikk hun høre hvordan rådmann Inger Østensjø ser for seg bruken av stadig høyere skatteinntekter i byen.
To dager etter at en forskningsrapport fra IRIS anbefalte politikerne å prioritere skolen før alle andre områder for fremtiden, la rådmannen frem sitt forslag til hvordan kommunen bør disponere sine inntekter.
Savner satsingen på innholdet i skolen
Selv om det er satt av nær 1 milliard kroner i bygging og rehabilitering av Stavanger-skolene, mener Handegaard at forslaget innebærer et reelt kutt i byen og etterlyser mer penger til innhold i skolen.
– I tekstdelen av forslaget skriver rådmannen at det skal innføres ressurslærere på alle skoler i lesing og skriving og hun foreslår å videreføre prosjektet «Ny giv». Men det finansieres jo ikke lenger, så nå må skolene dekke det selv.
– Sånn sett blir det jo et reelt kutt, sier hun.
- Les også:
Lederen i utdanningsforbundet legger også til at pengene som er lagt inn til valgfag og barn med spesialbehov egentlig er en økning i antall oppgaver som må dekkes.
Handegaard får støtte av lederen i kommunalstyre for oppvekst i Stavanger kommune John Peter Hernes. Han skulle ønske at det var satt av mer penger til å styrke innholdet og kvaliteten inne i klasserommene.
– Budsjettforslaget er ikke så bra for skolen. Men det er likevel et bra utgangspunkt når vi nå går inn i vår budsjettdiskusjon, sier Høyre-politikeren.
– Det er ikke tvil om at jeg ønsker meg mer ressurser til drift av skole, sier han og samtidig legger til at han er godt fornøyd med satsingen på barn med spesielle behov.
Ligger 144 prosent over gjennomsnittet
Rådmannen kunne nok en gang fortelle om rekordhøye skatteinntekter i sitt budsjettfremlegg, og at Stavanger kommune fremdeles har et investeringsnivå andre kommune bare kan drømme om.
– Inntektsnivået for befolkningen i Stavanger er relativt høyt. Det forteller egentlig det meste når jeg forutsetter at skatteinntektene til Stavanger ligger på 144 prosent av landsgjennomsnittet
Hun legger likevel til at Stavanger ikke sitter igjen med hele skattekaken selv. For i Norge er det en omfordelingspolitikk hvor «rike kommuner» må overføre penger til der skatteinntektene er lave.
– Det betyr at Stavanger ikke beholder den fulle effekten. Men vi sitter likevel igjen med 60 prosent.
- Les også:
– Har et næringsliv som går som det suser
Og det er prosenter som gjør at byen har råd til investeringer på til sammen 4,1 milliarder kroner i perioden 2013 til 2016.
Det vil på sikt føre til dramatisk økte driftsutgifter, men det så ikke ut til å bekymre Stavanger-politikerne som til syvende og sist skal vedta budsjettet før jul.
– Det er kjekt å se at det går godt i Stavanger. Vi har et næringsliv som går som det suser, og vi får stadig økte overføring fra regjeringen, sier gruppeleder i Arbeiderpartiet, Cecilie Bjelland, til NRK.