Her fosser pengene inn: Slik påvirker oljeinntektene lommeboka di

– Ord kan ikke beskrive hvor stort og viktig dette prosjektet er, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

Han besøker i dag Johan Sverdrup-feltet, som markerer at byggetrinn to er ferdig bygget, og at hele oljefeltet nå er i produksjon.

En tredjedel av norsk oljeproduksjon foregår fra dette feltet, ifølge Equinor.

Johan Sverdrup er beregnet til å bidra med mer enn 900 milliarder kroner i inntekter til staten over feltets levetid.

– Det er nå vi får opp maksimum av de verdiene som er her. Dette er et fantastisk industriprosjekt, sier ministeren.

Og det kommer godt med, når krisene nærmest står i kø om dagen: Krig i Europa. Strømkrise. Prissjokk på dagligvarer. Sykepleierkrise. Eldrebølge.

Det merkes på lommeboka for folk flest, og på statens utgifter.

Men konsekvensene kunne ha vært enda større uten sugerøret inn i oljefondet, ifølge sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank.

Han forklarer at statsbudsjettet legger opp til at vi skal bruke over 300 milliarder kroner fra oljefondet.

– Uten disse olje- og gassinntektene hadde hver nordmann måttet betale nær 60.000 kroner mer i skatt. Alternativet er kutt i velferdstilbudet, sier sjeføkonomen.

Han understreker at regnestykket er ment for å illustrere oljeinntektenes betydning, og at det ikke er reelt.

Det er for eksempel ikke slik at alle innbyggere betaler skatt.

– Poenget er å vise at selv om Norge har en forsiktig og ansvarlig bruk av oljeinntektene, så utgjør det fortsatt en stor sum per person, sier han.

140.000 kroner på hver av oss

Årsresultatet for Equinor i 2022 endte med rekordhøye 74,94 milliarder dollar. Med dagens kurs utgjør dette 763 milliarder norske kroner.

Av disse milliardene betalte Equinor over 435 milliarder kroner i skatt.

Og hvis årsresultatet ble delt på hele Norges befolkning, ville hver av oss fått over 140.000 kroner.

Mener oljefondet sikrer stabilitet

Totalt utgjorde statens andel av olje- og gassinntektene over 1.300 milliarder kroner i fjor, en kraftig økning fra året før.

– Hvis staten hadde brukt alle inntektene fra norsk sokkel i fjor, så hadde vi sluppet å betale skatter og avgifter overhodet, sier Knudsen.

En innbydende tanke, men økonomen støtter likevel handlingsregelen. Den sier at staten ikke kan bruke mer enn inntil 3 prosent av oljefondet årlig.

– Det er bra at vi har en rettesnor. Lønnsomheten i olje- og gassindustrien varierer fra år til år. Hvis alle inntektene skulle gå rett inn i statskassen, så ville jo statens inntekter svinge voldsomt fra år til år.

Akkurat nå er det gode tider i bransjen. Pengene fosser inn med høye priser på olje, gass og elektrisitet.

Men det snur fort. Mens statens oljeinntekter i fjor var 1.300 milliarder kroner, var de nede i om lag 120 milliarder kroner i 2020.

– Det blir som om familieinntektene dine skulle endre seg fra 100.000 kroner til en million kroner i løpet av to år, sier Knudsen.

– Bare spekulasjoner

Sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea, Thina Saltvedt, mener regnskapet bare er spekulasjoner og noe vi aldri vil få svar på.

– Det er ikke mulig å si med sikkerhet hvilke næringer som hadde lykkes i Norge og hvor store de hadde blitt hvis vi ikke hadde hatt olje- og gassektoren, sier hun.

– Den grønne omstillingen går for tregt

Daria Maria Szymaniuk er gruppeleder for Miljøpartiet De Grønne (MDG) i Stavanger.

Hun mener avvikling og omstilling henger sammen, og der det er politisk vilje er det håp for en velferdsstat bygget på et fremtidsrettet næringsliv.

– For MDG bekrefter regnestykket til Knudsen bekymringen for at den grønne omstillingen i Norge går for tregt, sier Szymaniuk.

Hun sier næringslivet, fagorganisasjoner, politikere og akademia må sette seg sammen for å lage en omstillingsplan.

– Dette for å unngå store endringer i norsk økonomi, som følge av mindre etterspørsel etter olje og gass, sier hun.

Gode alternativer

Sjefanalytiker Saltvedt er ikke så bekymret for om Norge kutter olje- og gassinntekter. Hun sier vi har andre spennende næringer vi kan leve av i fremtiden.

– Vi har en veldig lang kystlinje hvor vi kan drive sjøfart, fiskeri og havbruk. Vi har stor kompetanse innen energiproduksjon, energieksport og å drive store energiprosjekter.

Hun drar også fram hva de andre europeiske landene satser på for tiden.

– EU satser nå på en raskere omstilling til fornybar energi, hvor energisikkerhet, klimakrisen og industribygging er viktige drivere, sier hun.