– Jeg tror det er familiene rundt som er mest engstelige. For den enkelte er det lett å tenke at dette er faget mitt, og dette vil jeg jobbe med, også veier det mer enn engstelsen for at noe kan skje igjen, sier fagforeningsleder Hilde-Marit Rysst i Safe.
Ett år etter terroren i Algerie er det liten frykt og engstelse å spore blant hennes medlemmer rundt det å jobbe i risikoland.
– I oktober returnerte vi våre folk til ordinær rotasjon til operasjonsbasen i Hassi Messaoud. Deres viktigste oppgave er å sørge for at nye sikringstiltak blir verifisert og implementert på In Amenas og vårt andre anlegg In Salah, sier informasjonssjef Knut Rostad i Statoil.
Statoil i mange risikoland
40 ansatte vendte tilbake til Algerie, men Statoil vil ennå ikke sende folk tilbake for å jobbe på anlegget i In Amenas. Like før jul kom dessuten nyheten om at alle Statoil-ansatte i nabolandet Libya skulle trekkes ut.
Knut Rostad i Statoil forteller at de gjør løpende vurdering av sikkerheten, og at det foreløpig ikke er sikkert når ansatte kan vende tilbake til In Amenas.
Foto: Ole Jørgen Bratland / Statoil– Vi gjør løpende risikovurdering i de regionene og landene vi befinner oss i. Hvis situasjonen endrer seg er vi opptatt av å gjøre de tiltakene som trengs for å ivareta sikkerheten til våre ansatte. Vi trakk våre expats ut av Libya fordi situasjonen endret seg i feil retning, sier Rostad.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Utenriksdepartementet har reiseråd til en rekke land de mener det er risikofylt å ferdes i, og Statoil opererer i flere av disse landene, blant annet Nigeria og Mosambik, i tillegg til Algerie og Libya.
Men selv med trusler om terror, og et angrep friskt i minne opplever ikke Statoil at det er vanskelig å få folk til å ta jobbene i utlandet.
– Det er ganske stor forskjell på å jobbe for Statoil i Houston sammenlignet med Algerie og Libya, tror det er like stor interesse for å vende tilbake til dit?
– Det er vanskelig å forskuttere, men så langt er vår opplevelse at det vil være fullt mulig å returnere så mange personer vi trenger å ha på anleggene i de landene.
Tror ikke man noen gang kan «gjøre nok»
– Tror du Statoil har gjort nok for å sikkerheten i risikolandene?
Fagforeningsleder i Safe, Hilde-Marit Rysst, tror familiene ofte er mer engstelige enn de ansatte selv.
Foto: SAFE– Jeg kan vanskelig tro at de har klart å gjøre nok, fordi det er såpass stor organisasjon. Men om at man kan gjøre nok det har jeg nok vanskelig for å tro. Om de i det hele tatt har fått startet på det som den enkelte føler på kroppen er et tiltak har jeg ikke fått noen bekreftelse på. Det blir vel mest synlig om de ansatte velger å dra ut, sier Rysst.
Og inntil videre forblir anleggene i In Salah og In Amenas uten Statoil-ansatte. Rostad i Statoil forteller videre at fremdriften på In Salah er god, men at returen til In Amenas foreløpig er i det blå.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
– Dette avhenger av at vi har på plass de tiltakene som er nødvendig for å ta vare på sikkerheten til våre ansatte. Hvis vi ikke er komfortable med situasjonen, vil vi selvfølgelig ikke anbefale noen å dra dit, avslutter Rostad.
Statoil minnes i dag de omkomne under en minneseremoni i Stavanger domkirke.
