Hytteforsker: – Kan ikke bruke hytteforbudet en gang til

Mandag 20. april oppheves hytteforbudet som regjeringen innførte 19. mars. Tor Arnesen mener hytteforbudet viser at beredskapen i hyttekommunene er for dårlig.

– Det har vi fått klart demonstrert. Når vi må gå så langt som å nekte folk å bruke fritidsboligen sin, er ikke beredskapen tilstrekkelig, sier han.

I Norge er det nesten en halv million hytter og fritidsboliger. Innlandet er Norges største hytteregion med nærmere 90.000 hytter. Hver tredje bolig der er en fritidsbolig.

– Vi kan ikke ha et system som skrur av og på tilgangen til egen bolig selv om det er en fritidsbolig, sier Arnesen.

Forskeren, sivilingeniøren og filosofen Tor Arnesen i Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet har forsket på nordmenns forhold til hytter og fritidsboliger i mange år.

Endringene fra begynnelsen av 90-tallet og frem til dag er enorm. Det gjelder både standarden på hyttene og hvor mye de brukes.

– Vi har fått fritidsboliger som har like høy standard som hjemmeboligen, og som vi bruker på en helt annen måte enn før. Vi har fått flerhushjem hvor vi har én bolig i byen og én på fjellet. Det er derfor jeg sier at vi kan ikke ha et system hvor vi skrur av og på tilgangen til hjem-boligene våre.

Nasjonal hyttepolitikk

– Jeg bor i en kommune hvor det er 2,5 ganger flere fritidshjem enn faste boliger, sier Hanne Alstrup Velure.

Hun bor i Lesja og er leder for interesseorganisasjonen Utmarkskommunenes Sammenslutning, (USS), med 100 medlemskommuner. De ønsker seg en nasjonal hyttepolitikk hvor kommunene får penger fra staten – både for fastboende og hytteeiere.

– Det er krevende for kommuner med synkende folketall, aldrende befolkning og lav skatteinngang å gi hytteeiere tjenestene de har rett på, samtidig som de skal ta vare på egne innbyggere. Koronakrisen har vist det på en måte som jeg ikke trodde var mulig.

Vil ha tilskudd også til hyttefolk

Kommunene får rammetilskudd og overføringer fra staten etter hvor mange fastboende de har. Det må endres på, mener både Arnesen og Alstrup Velure.

Eierne av fritidsboligene må regnes med når kommunene får statlige tilskudd. Vi må snakke om brukere og ikke bare fastboende, sier de to.

Arrnesen mener at hytteutbyggingen har gått under radaren både til sentrale og lokale myndigheter.

– Når du får så store utbygginger må resten av den sivile strukturen følge med. Det vil si at det må være god nok kapasitet innen helse, politi og brannvesen til å ta seg av en krisesituasjon, sier han.

Fornøyde hytteeiere

I Rogaland er det vel 20.000 fritidsboliger. 1200 av disse er i Eigersund kommune.

Ordfører Odd Stangeland er også leder i Kommunens Sentralforbund i Rogaland. Han er uenig med Arnesen og Velure, og mener beredskapen i hyttekommunene til nå har vært god.

– Jeg opplever at eierne av hyttene er veldig godt fornøyd med helsetilbudet de får i hyttekommunene sine. Slik denne krisen har vært håndtert, viser at det ikke trengs store endringer til en annen gang, sier Odd Stangeland.