NRK Meny
Normal

Denne bonden er begeistret over Listhaugs melkekvoteforslag

Hos Tor Stangeland på Voll i Klepp går mye melk til spille fordi dagens regelverk setter begrensninger.

Tor Stangeland nærmere

Melkebonde Tor Stangeland har nærmere 700 kyr på gården sin. Han vil gjerne utvide produksjonen.

Foto: Cecilie Berntsen Jåsund / NRK

– Vi har kjøpt opp noen nabogårder, der det er nærmere 40.000 liter melk som vi ikke får bruke. Hvis produksjonstaket blir fjerna, kan vi få denne melken i videre produksjon, sier Tor Stangeland, som er daglig leder i Stangeland samdrift på Jæren.

Han driver en av de store gårdene, som driver med melkeproduksjon, på Jæren. I dag produserer de opp mot det som er tillatt.

Han har nærmere 700 storfe på gården, og produserer én million liter melk i året. To til tre mann arbeider på gården hans.

Foreslår store endringer

Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) varsler i forkant av landbruksoppgjøret at hun vil fjerne produksjonstaket hos melkebøndene, slik at storbønder kan drive enda større. Hennes tanker for landbruket i landet har skapt stor uro hos flere bønder i landet.

Sylvi Listhaug på Jæren

Landbruksminister Sylvi Listhaug møtte bønder på Jæren i vinter. Nå jubler flere av de store melkeprodusentene over forslaget om å fjerne produksjonstak.

Foto: Siri Wichne Pedersen / NRK

Hun viser til at 200 melkeprodusenter her i landet har nådd produksjonstaket og at flere av dem ønsker å produsere melk, men får ikke lov.

– Jeg ønsker å heve dette taket betydelig, eller fjerne det helt, sier Listhaug.

Hun presiserer at regjeringen ikke har konkludert.

Ønsker å bestemme mer selv

Stangeland samdrift på Voll

Stangeland samdrift ligger på Voll i Klepp kommune på Jæren.

Foto: Cecilie Berntsen Jåsund / NRK

Tor Stangeland liker landbruksministerens tanker for landbruket.

– Vi er positive til at vi som selvstendig næringsdrivende kan få bestemme selv hvor mye vi vil produsere, og hvordan vi vil legge opp selve produksjonen. Det får andre næringsdrivende i Norge. De som driver sin egen bedrift bør få ta egne valg, og konsekvensene av dem, sier Stangeland.

Fjerning av produksjonstaket inngår i en pakke med endringer som Listhaug nå jobber med fram til jordbruksforhandlingene med Bondelaget og Norsk bonde- og småbrukerlag etter påske. Dersom ministeren får gjennomslag for sine forslag, kan dette bety at den store gården på Voll blir enda større.

– Det er fint med denne muligheten, dersom vi finner det økonomisk, sier Stangeland.

– For 15 år siden hadde vi 23.000 melkebruk i Norge. Nå har vi 9.000 gårdsbruk igjen som produserer melk. Norsk landbruk har et rekrutteringsproblem. Jeg vil legge til rette for at melkebøndene får bedre lønnsomhet, sikre heltidsbonden og gjøre det mer attraktivt for ungdom å bli bonde, sier Listhaug.

Mange store melkeprodusenter på Jæren

Bøndene i Rogaland står for rundt 20 prosent av melkeproduksjonen i Norge. Til sammen leverer 1300 bønder i vestlandsfylket nesten 300 millioner liter melk årlig.

Fungerende landbrukssjef i Rogaland, Geir Skadberg, sier at endringer i produksjonstak og melkekvoter vil berøre mange bønder i fylket.

– Det gjelder først og fremst melkeprodusenter på Jæren, men trolig og i Vindafjord og Bjerkreim, sier Skadberg.

Hos Tor Stangeland på Voll i Klepp går mye melk til spille fordi dagens regelverk setter begrensninger. Nå åpnes det opp for endring.

I dag har en melkeprodusent som driver alene en kvote på 400 000 liter hvert år, mens samdriftskvotene er 750 000 liter.

– Det kan innebære at to bønder som slår seg sammen vil få redusert kvote, sier Skadberg.

Bondelaget er bekymra

Leder i Rogaland Bondelag, Ola Andreas Byrkjedal, er skremt over forslagene fra ministeren.

– Melkeproduksjonen er selve bærebjelken i det landbruket som vi har hatt den senere tiden, med et landbruk over hele landet. Listaug sine tanker til endringer bekymrer stort, sier han.

Ola Andreas Byrkjedal

Ola Andreas Byrkjedal er leder i Rogaland Bondelag.

Foto: Magnus Stokka / NRK

I Rogaland er det i dag vanskelig å få kjøpt melkekvoter, mens dette er lettere i andre deler av landet, som Hordaland og Buskerud. Listhaug vurderer å lage større regioner for denne kvotehandelen, og det er spesielt dette forslaget til endring som bekymrer bondelagslederen mest.

– Dette kan bety at vi kan få inn melk fra nabofylker og vi vil tappe distriktene. Jeg er bekymra for det distriktslandbruket som vi kjenner i dag, både i Dalane, Ryfylke og Haugalandet, sier Byrkjedal.

Men storbonden på Jæren deler ikke bondelagslederens bekymring.

– Vi må tenke nytt. Framtidens landbruk må i større grad være preget av å stimulere til vekst, i stedet for å begrense som i dag, sier Stangeland.