Hopp til innhold

Befolkningsveksten i Sandnes sprenger budsjettet

Sandnes skal spare mer, og samtidig bruke mer penger på unge og gamle. Derfor tar kommunen opp mer lån.

Bodil Sivertsen

Rådmann i Sandnes, Bodil Sivertsen.

Foto: Gunnar Morsund / NRK

– Sandnes kommune står foran store utfordringer i årene som kommer. Innbyggerne krever mer og vi har gode medarbeidere som yter. Hos de folkevalgte skal stadig flere oppgaver løses av det samme antall politikere, sier rådmann Bodil Sivertsen.

– Det stadig økende folketallet gir oss store utfordringer når det gjelder skole, helse og bygg. Vi satser på tidlig innsats, forebygging og innovasjon, sier hun.

I planperioden legges det opp til en ekspansiv vekst i investeringsbudsjettet. Investeringsnivået øker fra kr 861 millioner i 2014 til kr 1,5 milliarder i 2015. Dette innebærer en økning i investeringer på 61 prosent fra 2014 til 2015. 2015 er toppåret for investeringer og nivået reduseres noe utover i perioden.

Sivertsen foreslår at Sandnes skal spare 35 millioner i 2015, 52 millioner i 2016, 116 millioner i 2017 og 148 millioner i 2018.

Vokser fra budsjettet

– Hvis befolkningsfremskrivningen slår til vil Sandnes de neste årene vokse med ti prosent, sier hun.

Det gir utfordringer. Økningen betyr at driftsutgifter må øke med 80–100 millioner hvert år. Men Sandnes får i år et veksttilskudd på 46 millioner fra staten.

– Det gis oss utfordringer når det gjelder barnehage, skole, omsorg og boliger. Vi har doblet folketallet siden 1970. Det betyr at vi også må øke fremover, sier Sivertsen.

– Hvis vi skal gjøre alle de investeringene som kreves på grunn av veksten må vi forvente et driftsresultat på 0,3 prosent i 2015, sier hun.

For å klare det skal Sandnes ta opp mere lån. Lånene som skal betjenes økes fra 2,2 milliarder i 2014 til 4,4 milliarder kroner i 2018.

Bygger nye skoler

Rådmannen har funnet penger til nye skoler på Skaarlia, Bogafjell og Figgjo. Kommunen skal bruke 292.000 på ny ungdomsskole på Bogafjell.

I planperioden skal ny idrettshall på Bogafjell og ny idrettshall i Sandnes idrettspark ferdigstilles. I tillegg er det lagt inn midler til rehabilitering av Riskahallen. Rådmannen har også funnet rom for å legge inn midler til ny svømmehall på Iglemyr. Svømmehallen vil bygges slik at det er mulig å utvide bygget med idrettshall på et senere tidspunkt.

Befolkningen blir eldre

Kapasitetsøkningen, de nye sykehusplassene er den største nye utgiften.

I rådmannens budsjett ligger det inne levekårskutt på drøye 7,5 million i 2015 til nærmere 80 millioner i 2018.

– Vi må begynne å tenke annerledes når det kommer til eldreomsorg. Stoltenberg ga verdighetsgaranti, og Solberg snakker om at alle må ha rett til sykehjem. Det som koster over tid er driften. Vi klarer ikke å dekke 25 prosents dekningsgrad uten statlige overføringer, sier Sivertsen.

– Det er 18 år siden det tallet ble satt. Det måltallet har vi fulgt opp, og i 2016 er vi oppe i 24 prosent. Om 18 år vil andelen eldre over 80 i Sandnes øke med 2000 personer. Det krever 500 nye arbeidsplasser, og mange flere helsearbeidere, sier hun.

Hun mener kommunene bør sette inn tiltak for å forebygge behovet for heldøgnsomsorg.

– Vi må feire nye ideer og prøve ut nye metoder. Vi må bygge sykehjem også, men satse mer på hverdagsrehabilitering og aktivisering. Gjennom målrettet innsats har en funnet en metode som gir mer velferd, sier rådmannen.

Derfor vil hun også se på seniorpolitikken, sammen med fagforeningene, med mål om å øke pensjonsalderen.

Sykkelbyen Sandnes

Ifølge Sivertsen har «Sykkelbyen Sandnes» sovnet litt.

– I disse tider med snakk om parkeringsregulering, rushtidsavgift, Gandsfjord bru, bussvei osv. vil vi legge mer til rette for at flere skal kunne sykle. Vi vil legge til rette for infrastruktur for sykkel og sykkelparkering i sentrum, sier hun.

Halvparten av pengene til det skal tas fra Fremtidens byer, ifølge rådmannen.

Øksket seg en sunnere økonomi

Ett samlet bystyre i Sandnes gikk i november 2011 inn for å utrede innføring av en parlamentarisk modell i kommunen. Det at det blir parlamentarisme fra oktober 2015 betyr ifølge rådmannen utgifter på 1,25 millioner i 2015 og 5 millioner fra og med 2016.

Før oppsummeringen ramset rådmannen opp mulige grep for en sunnere økonimi:

  • At investeringer stoppes eller forskyves
  • Å satse på innovasjon og velferdsteknologi
  • Eiendomsskatt
  • Rentebinding
  • Å jobbe for fortsatt økte inntekter
  • Arealpolitikken

Budsjettet behandles i administrasjonsutvalget og formannskapet 25. november, og bystyret gjør endelig vedtak den 16. desember.

– Til dere politikere: Jeg ville hatt en økonomiplan med større handlingsrom og med større driftsmargin. Vi har strukket strikken langt, sier rådmannen.