distriktsredaktør,
NRK Rogaland
Avgjørelsen er møtt med sterke protester - også blant politikere. Det interessante er at reaksjonene ikke følger klare partipolitiske og ideologiske skillelinjer, men geografiske. Det man er opptatt av er å verne om egne økonomiske og regionale interesser.
Derfor dreier dette seg også om noe mer enn en enkeltstående kontrakt. Det handler like mye om samfunnsverdier og i hvilken grad norske politikere skal, kan eller vil ta beslutninger som sikrer norske arbeidsplasser, norsk industri, nasjonale verdier og norsk velferd. Man gjør det i andre land, gjennom ulike former for markedstiltak. Så hvorfor kan man ikke gjøre det her i Norge?
Kanskje ligger forklaringen i et lite sidespor: Onsdag kunne NRK Rogaland fortelle en hverdagslig historie om en hjerteoperert kvinne fra Karmøy som ikke fikk hjemmehjelp fra kommunen. På spørsmål om det ikke var noen som kunne hjelpe, sa ansvarlig avdelingssjef i kommunen at enkeltmennesker i større grad må belage seg på hjelp fra familie og venner eller kjøpe slike tjenester privat.
Med andre ord: Offentlig hjelp er ingen selvfølge lenger – verken til sosiale tjenester, strømforsyning eller for å sikre norske arbeidsplasser og kompetanse. Ansvaret for fellesgoder er flyttet gradvis fra det offentlige til det private og ut i det uforutsigbare markedet. I det bildet kan det synes naturlig at det heller ikke lenger er politikkens oppgave å sørge for å beholde arbeidsplasser eller kompetanse i norsk oljeindustri.
Alt har sin verdi. Før ble verdiene satt pris på. I dag blir de fleste verdier prissatt. Vi måler i hva vi har råd til og hva som er billigst. Det er ingen som lenger spør om verdien av at norske, profesjonelle fotballspillere sitter på benken i utlandet, men hvor mye de tjener i uka. Det handler ikke om hva industrieiere gjør for å sikre norske arbeidsplasser og bedrifter, men hva alle hyttetoalettene til Røkke egentlig koster. Det er i mindre grad interessant hva slags samfunn norske politikere vil ha, men mer om de synes svenskehandelen er Harry.
Det er mange år siden banker, post- og televerk, kraftselskap og et norsk oljeselskap var samfunnsinstitusjoner. Det begynner også å bli noen år siden fellesgoder var en samfunnsoppgave og noe politikere styrte med på fritiden. I dag blir det viser med Odd Børresen av slikt. Det meste er børsnotert, overskuddene forvaltes i fond, aksjer og vannbasseng på fjellet og vi har stort sett vært fornøyd så lenge det dryppet noen prosenter inn på vår lønnskonto også.
Til høsten er det valg og da er det kanskje på tide at politikerne forteller hva de egentlig vil med oss?