Ingen vet hva de skal gjøre med hundrevis av tomme låver

– Mange plasser er det låver som står og forfaller, og det er stygt å se på, men det er og mange låver som er i god stand og som kan brukes til andre ting. Det er helt klart en utfordring for oss i landbruket. Hva skal vi bruke de til? spør organisasjonsjef i Rogaland bondelag, Olav Sande.

Han snakker om de mange tomme driftsbygningene rundt om i fylket som i mange tilfeller ikke kan brukes til noen ting fordi de faller utenfor kravene til bruksendring.

Bare i Rogaland anslås det at det står mellom 2.000 og 2.500 tomme låver, men det finnes ingen konkrete tall.

Fikk ikke bruksendring

Før helgen fortalte NRK Rogaland om Sola helsefarm som for tre år siden pusset opp en låve på Sola. Låven lå på det falleferdige og nedlagte gårdstunet på Soma, og rett ved en vei. Det ble søkt om bruksendring, og med pågangsmot og optimisme pusset eierne opp og startet bedrift.

Men så kom beskjeden, selv om kommunen sa ja, sa alle andre instanser nei.

For bruksendring skal ikke bare være enkelt å få forteller landbruksdirektør i Rogaland, Hadle Nevøy.

– Det skal jo ikke være lett, fordi det skal vurderes i forhold til hvordan dette virker inn på landbruksdriften i området.

– Men hvis alternativet er låvene forfaller?

– For å si det litt firkanta. En låve er jo bygd for et formål, og hvis formålet faller vekk bør jo og låven falle vekk, svarer Nevøy.

Han utelukker derimot ikke at en del av de mange hundre tomme låvene kan få bruksendring hvis de tilpasser seg en del krav.

• Les også: Kroken på døren for Sola helsefarm

– Men det er en vesensforskjell om denne bedriften er på et bruk de det gjelder driver sjøl, eller om det gjelder en bygning som er fradelt og ikke brukes til landbruk. De som driver fra egen gård vil drive på en måte som bygger opp om landbruksdriften rundt, sier han.

• Les også: Norske gårdsbruk blir for dårlig vedlikeholdt
• Les også: Tomme løer får nytt liv

Lettere å få tillatelse i Ryfylke

Han anslår at det finnes rundt 1000 tomme låver bare på Jæren, men både han og bondelagslederen vil ikke ha er gårdsutsalg i hver eneste driftsbygning nedover på Jæren. Ei heller en flom av ulike bedrifter. Men i Ryfylke er saken en annen mener Sande.

– Jeg synes vi skal ha en annen holdning når man kommer inn i områder som sliter med bosetting.

– Så «Ryfylke data og bondegård», det synes du er greit?

– Ja, jeg synes vi skal være såpass rause at hvis vi har bygninger som står tomme og som kan brukes for å øke bosettingen så synes jeg det er flott.

I saken om Sola helsefarm var det faren for at saken ville bli malen for lignende saker i fremtida som gjorde at Fylkesmannen klagde på vedtaket.

For å drive "publikumsrettet virksomhet" uten tilknytning til gårdsdriften i landbruksområdene det er Fylkesmannen skeptisk til.

Og kommer det lignende søknader kan de komme til å klage igjen sier landbruksdirektøren.

– Si at vi har 1000 låver bare på Jæren, hvis det skal etableres næring uten tilknytning til landbruk i hver enkelt av disse så ser jeg mørkt på det på vegne av dem som skal drive jordbruk i området rundt, avslutter Nevøy.