Hopp til innhold

Hør lyden av en bjeffende sand

På vei hjem fra Selestranda oppdaget familien Nesse en bjeffende lyd fra sanden under beina deres.

Created by InfoDispatcher

Øyvind Sølve Nesse tråkket i sanden hørte han en bjeffende lyd.

– Jeg har aldri hørt noe lignende før. Det hørtes ut som en sjøløve som klynket, forteller hytteeier på Selestranda, Øyvind Sølve Nesse.

Det var i går ettermiddag da han fikk besøk av sønnen Stig og familien, at de først oppdaget den rare lyden fra sanden.

– Stig og kona begynte å eksperimentere litt for å finne ut hvordan de kunne lage lyden igjen. Til slutt fant de ut at viss de subbet beina så kom lyden, forteller Øyvind Nesse.

Flere forhold må være til stede

Øyvind Sølve Nesse

Øyvind Sølve Nesse hadde aldri hørt en lyd som denne før.

Foto: Maren Ege Tjoflåt / NRK

Geolog ved Oljedirektoratet, Jan Stenløkk, forteller at fenomenet ikke er så uvanlig, men at det er flere forhold som skal til for at lyden oppstår.

– For det første skal du ha sand som ligger ustabilt, og for det andre skal den ha en viss fuktighet. Den skal hverken være for bløt eller for tørr, sier Stenløkk.

Stranden som Øyvind Sølve Nesse og familien fant den bjeffende sanden på var tidligere dekket av steiner, og Nesse ble fortalt av naboer at det ikke hadde vært sand på den delen av stranda på 32 år.

Sanden ligger ikke til rette

– Vinden frakter sanden til andre steder. Dermed blir sandkornene til trillrunde kuler som bygger det seg opp til dyner. Deretter spises dynen av på vindsiden og så flytter hele sanddynen seg, sier Stenløkk.

Det er derfor familien Nessa har hørt lyd fra sanden, ifølge Stenløkk.

– Sanden som kommer flyvende har ikke lagt seg til rette enda. Det første den gjør er å legge seg mest mulig kompakt. Dermed når du trykker på sandkornene vil de falle mer på plass og sandkornene vil da gi en knirkende lyd, som snø, sier Stenløkk.

Øyvind Sølve Nessa håper den nye delen av stranda har kommet for å bli, men ifølge Stenløkk er det lite sannsynlig viss det ikke legges noe levegetasjon.

Selestranden

Nesse ble fortalt av noen naboer at det ikke hadde vært strand på denne siden av Sele på 23 år.

Foto: Maren Ege Tjoflåt / NRK

Spises opp på vinteren

– Det er et dynamisk system, fordi sanden spises opp hver høst, og forsvinner om vinteren. Hvis en ikke planter noe vegetasjon som gir ly mot vinden vil sanden mest sannsynlig bevege seg rundt, sier Stenløkk.

Han forteller også at sandflyvningen tidligere skapte problemer langs Jæren, der sanden blåste over åkrene til bøndene. Og i Danmark har sanden også begravd boliger og kirker.

– En av årsakene til at sanden flytter seg kan være viss man fjerner vegetasjon eller folk tråkker på sanden når de går tur. Det gjør at vinden får tak med en gang. Et eksempel er veien ved Solastranden som ofte er dekket av sand i veibanen, sier Stenløkk.