NRK Meny
Normal

Her har de robotbygging på pensum

Næringslivet, forskerne og politikerne har konkludert med at robotrevolusjonen kommer. Da må skolene og universitetene henge med, mener NHO.

Dei flinkaste elevane frå den såkalla forskarlinja kan andre året ta Teknologi og design på UiS og få 10 studiepoeng eller Innføringskurset for ingeniørar (ING100) - også med 10 studiepoeng. I ING100 inngår robotbygging og programmering som eit viktig element. Dette arbeidet skjer i lokala til Teknisk Naturvitskapelig fakultet ved UiS før jul.

VIDEO: Elevene på forskerlinja på St. Olav bygger roboter på universitetsnivå.

– De har valgt et fag som vi tilbyr våre førsteårsstudenter på universitetet. De bruker matematikk og fysikk i programmeringen av legoroboter, sier professor Tormod Drengstig ved Universitetet i Stavanger.

UiS har inngått et helt spesielt samarbeid med St. Olav videregående innenfor realfag. De flinkeste elevene på den såkalte forskerlinjen får ta universitetets innføringskurs for ingeniører, verdt 10 studiepoeng.

Vil ha mer robot-satsing

Elevene får dermed kunnskap om robotbygging og programmering tidligere enn andre. Kunnskap som fra mange hold etterspørres om dagen.

Morten Mossige

Robot-professor Morten Mossige ved Universitetet i Stavanger.

Foto: UiS

– Dette bør absolutt flere lære mer om. Det er også kjempeviktig at ungdom lærer hva en robot kan gjøre, og hva mennesker må gjøre, sier Morten Mossige, som har doktorgrad i roboter, og jobber på UiS.

Vi ser at mye mer av produksjonen av forbruksteknologi og andre ting blir helautomatisert, digitalisert og robotisert. Da tar du vekk mye av grunnen til å produsere i Østen, og vi har mulighet til å flytte hjem, sier Svein Olav Simonsen, NHO-leder i Rogaland.

– Kan gjøre grovarbeidet

Simonsen er langt fra alene om å snakke om roboter. Under NHOs årskonferanse onsdag tok NHO-direktør Kristin Skogen Lund til orde for flere roboter inn i norske redaksjonslokaler, og møtte ikke motstand fra Norsk Presseforbund.

– Roboter kan hjelpe journalister med å hente bakgrunnsstoff. De kan gjøre grovarbeidet, men de kan jo ikke overta den menneskelige delen, sier Mossige.

I helsevesenet sier leger at effektive roboter frigjør mer tid til pasienter og roboter har erstattet flere arbeidsoppgaver i bank . Mange mener også at den teknologiske revolusjonen truer arbeidsplassene .

– Det er feil å holde tilbake utviklingen for å beskytte arbeidsplasser. Da taper vi. Vi må ta i bruk teknologien som kommer, sier han.

Svein Olav Simonsen på Solamøtet

– Den vestlige verden står foran en reindustrialisering, mener NHO-leder i Rogaland, Svein Olav Simonsen.

Foto: Anders Fehn / NRK

Ifølge Mossige er Norge langt fra verdensledende innen robotteknologi, men det kommer seg.

– Norge er ikke så langt fremme når det gjelder industriroboter, sammenlignet med resten av Europa og Asia. Vi har blant annet ikke like stort produksjonsvolum, som er stort sett da de blir brukt. Men vi begynner å bli flinkere, sier han.

– Mange må tenke nytt

– Jeg har hatt «roboter på skiva» lenge, og ute i Europa har det vært mye snakk om roboter i lang, lang tid, men nå kommer det hit, sier Mossige.

– Men hvorfor er det akkurat nå vi har begynt å snakke så mye om roboter?

– Det kan ha noe med nedgangen i oljeindustrien å gjøre, og mange bedrifter ser at de må tenke nytt. Det har vært mye snakk om at oljenæringen må ta i bruk roboter på en ny måte, sier han.