Hopp til innhold

Her er parkeringen mye smalere enn der storbrannen startet

STAVANGER (NRK): I 19 av 20 offentlige parkeringshus vi sjekket er plassene minst like smale som på Stavanger lufthavn hvor det nylig oppsto storbrann etter rask spredning mellom bilene.

Parkeringsanlegg, Valberget i Stavanger

I parkeringshuset Valberghallen i Stavanger fant vi parkeringsplasser så smale som 2,0 meter – selv med søyler mellom plassene. En veiledende norm anbefaler minst 2,50 meter, og enda bredere når det er hindringer som søyler eller vegg på den ene siden. Men eldre anlegg er i dag ikke bundet av normen.

Foto: Erlend Frafjord / NRK

– Vi vil ikke ha noe problem med å gjøre parkeringsplassene bredere dersom fagmyndigheter ønsker dette, sier Christian Tønnevold, daglig leder i Stavanger Parkering.

Privatbiler blir stadig bredere, men norske parkeringsplasser er like smale som før.

Dette kan ha konsekvenser både for sikkerhet og spredningsfare ved brann.

En undersøkelse NRK har gjort av 20 parkeringsanlegg i Stavanger-området viser at 19 av dem har parkeringsplasser med en bredde på 2,50 meter eller smalere.

I anlegget som brant ved Stavanger lufthavn var bredden på plassene 2,50 meter.

Nils-Erik Haagenrud

Brannsjef Nils-Erik Haagenrud i Rogaland brann og redning mener plassene i parkeringsanlegg må males bredere av hensyn til brannsikkerhet.

Foto: Kaj Hjertenes / NRK

Halvparten av anleggene i vår undersøkelse har plasser i breddeintervallet 2,30-2,40 meter – smalere enn en minstenorm fra Byggforsk på 2,50 som vi skal komme tilbake til.

Til sammenligning har Tesla Model S en bredde på 2,19 meter med speil.

– Dette er ikke bra. Brannsikkerheten må skjerpes ved at plassene gjøres bredere. Dette kan veldig enkelt løses ved å male om strekene. De pengene man taper ved noe færre parkeringsplasser må være helt underordnet i denne sammenhengen, mener brannsjef Nils-Erik Haagenrud i Rogaland brann og redning IKS.

Blant de 20 parkeringsanleggene vi sjekket er det bare det nye konserthuset i Stavanger som ligger over minstenormen, nærmere bestemt 2,60 meter.

– Økt avstand, tregere spredning

Ikke noe tilsier at forholdene i Stavanger er annerledes enn i parkeringshus alle andre steder i Norge, ifølge brannsjefen.

– Hvis avstanden mellom bilene øker tar det lengre tid før nabobilen antennes ved en brann, og dermed har brannvesenet noe bedre tid på seg til å nå fram før brannspredning inntreffer, sier forsker Andreas Sæter Bøe ved RISE Fire Research i Trondheim.

Nils-Erik Haagenrud er helt på linje med Sæter Bøe.

– Det er helt avgjørende for oss at bil nummer to ikke antennes for raskt. Derfor må avstanden mellom bilene økes i slike anlegg, mener han.

Parkeringshuset ved Stavanger lufthavn på Sola dagen etter brannen

Brannen på Sola startet i en eldre dieselbil, og spredte seg veldig raskt til store deler av den nye delen av anlegget.

Foto: Håkon Vårhus Sagen / NRK

Sæter Bøe har beregnet hvor mye strålingen fra en brann reduseres mot nabobilen ved endringer i avstanden. I eksempelet forutsettes det en flammehøyde på en meter.

– Hvis du øker avstanden mellom bilene fra 20 til 50 centimeter, blir strålingen redusert med 26 prosent. Øker du fra 20 til 100 centimeter reduseres strålingen ned 56 prosent, altså mer enn en halvering, sier han.

Generell norm: 2,50 meter

Hva sier lovverket? Hva er kravene til bredde på parkeringsplasser i parkeringshus og -kjellere?

Det enkle svaret: Ingen krav som er lovfestet.

Plan- og bygningsloven inneholder nemlig ingen bestemmelser om utformingen av parkeringsplasser eller parkeringsanlegg.

Det finnes forskrifter om tekniske krav til byggverk, men disse er funksjonsbaserte og angir ingen konkrete krav til bredde på parkeringsplasser.

Derimot finnes det veiledning å hente i anvisninger fra Sintef Byggforsk og en håndbok fra Statens vegvesen. Begge disse er nokså samsvarende.

Byggforsk tar utgangspunkt i en bilbredde på 1,80 meter, og anbefaler da, etter siste revisjon, ikke å gå under 2,50 meter som en generell norm.

– Må komme strengere krav

Nils-Erik Haagenrud tror det vil tvinge seg fram lovfestede krav, både når det gjelder minimumsbredde på parkeringsplasser, strengere krav til sprinkleranlegg, og strengere krav til hvor mye av fasaden på et parkeringshus som kan kles inne av estetiske grunner.

Totalskadet bil etter brannen ved Stavanger lufthavn

Flere hundre av bilene på Stavanger lufthavn ble fullstendig utbrent.

Foto: Håkon Vårhus Sagen / NRK

Ett av problemene for brannvesenet på Stavanger lufthavn var at de hadde vansker med å komme til i slokkingsarbeidet fordi så lite av fasaden var åpen.

– Vi må få lover og forskrifter som følger samfunnsutviklingen. Dagens regelverk har bommet på hoppkanten, mener han.

Brannsjefen viser til at bilene har blitt bredere, og at de består av langt mer brennbart materiale enn før.

– I tillegg har vi klimaendringer med mer ekstremvær som kraftig vind. På Sola så vi jo hvor utfordrende vinden er for slokkingsarbeidet i slike åpne parkeringsanlegg, påpeker Haagenrud.

Parkeringssjef: – Ingen problem med strengere krav

Christian Tønnevold er daglig leder i det kommunale selskapet Stavanger Parkering. Selskapet har ti anlegg i Stavanger med til sammen 3100 parkeringsplasser.

Noen av dem er nye og moderne, andre gamle og trange, som Valberghallen på det øverste bildet i denne artikkelen.

Tønnevold er opptatt av at sikkerhet må gå foran økonomi.

Christian Tønnevold

Christian Tønnevold, daglig leder Stavanger Parkering.

Foto: Stavanger Parkering

– Vi har veldig godt samarbeid med brannvesenet. Hvis de eller andre fagetater kommer med anbefalinger, som for eksempel bredere parkeringsplasser, skal vi helt klart rette oss etter dette, sier han.

– Hvis dere må utvide parkeringsplassene og dermed ta bort noen, hvor mye vil dere tape på dette?

– Jeg tror ikke det vil påvirke økonomien så mye siden det aldri er fullt belegg i alle anleggene våre samtidig. Vi har god kapasitet.

Parkeringssjefen mener de lukkede anleggene er godt brannsikret med sprinkleranlegg, branndører og døgnkontinuerlig kameraovervåking.

– Men skulle det komme krav om sprinkleranlegg, også i åpne parkeringshus som for eksempel på Jorenholmen i Stavanger sentrum, så setter vi selvsagt dette opp, sier han.

Tønnevold sier brannen på Sola har vært en aha-opplevelse for mange i bransjen.

– Vi tar nå en gjennomgang av alle anleggene våre for å se om det noe mer vi kan gjøre med brannsikkerheten.

Skal evaluere Sola-brannen

Myndighetene er i gang med å gå gjennom regelverket, i lys av brannen på Sola.

– Vi venter på en evalueringsrapport fra RISE Fire Research etter brannen ved Stavanger lufthavn. Før den er ferdig ønsker vi ikke å kommentere hvorvidt det kan være aktuelt å foreslå regelendringer, sier Dag Rune Omland, seksjonssjef brann og redning i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Parkeringshuset ved Stavanger lufthavn på Sola dagen etter brannen

Brannvesenet er opptatt av at den ytre fasaden på et parkeringsanlegg ikke er for tett. Da blir slokkingsarbeidet vanskeligere.

Foto: Håkon Vårhus Sagen / NRK

Nils-Erik Haagenrud sier at Rogaland brann og redning også er i gang med en større evaluering av brannsikkerhet i parkeringsanlegg.

– Denne omfatter alle parkeringshus og parkeringskjellere i regionen, offentlige og private. Vi går gjennom alle byggesakene, og vi er ute og måler slik du har gjort, sier han.

Resultatene blir lagt fram i en rapport i midten av februar.

Flere rettssaker om parkeringsplasser

I domstolene har det vært noen tvistesaker hvor boligeiere har krevd prisavslag hos utbygger på grunn av for smale parkeringsplasser.

I Frostating lagmannsrett i 2016 ble 37 leilighetseiere på Ranheim i Trondheim tilkjent 100.000 eller 150.000 kroner hver i prisavslag fra utbyggeren.

Dommen fra 2016 har blitt en standard for flere saker på dette området.

Retten mente parkeringsplassene i fellesanlegget i kjelleren var smalere enn den anbefalte minimumsbredden fra Byggforsk.

RISE-brannspredning

RISE Fire Research i Trondheim skal evaluere Sola-brannen for myndighetene. Her er faktorer som vil være interessante i granskingen.

På tidspunktet da disse leilighetene ble prosjektert var minimumsnormen 2,30 meter, men 2,55 meter dersom parkeringsplassen hadde en fysisk hindring på den ene siden.

Boligeierne på Ranheim krevde opprinnelig utbedring av plassene, men fikk kun medhold i at de smale plassene var en mangel som resulterte i prisavslag.

Så seint som i januar i år ble den lagt til grunn i en lignende tvist i Jæren tingrett.

En boligeier fikk medhold i at parkeringsplassen på 2,29 cm var smalere enn minstenormen, men tapte likevel fordi retten mente kravet var foreldet.

Tingrettsdommerne mente en så smal parkeringsplass «er i strid med branntekniske evakueringskrav, noe som klart kom fram under rettens befaring».