Barn og unges kosthold trekkes fram i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold, som ble lagt fram i Stavanger i dag. Regjeringen er bekymret. Nye tall viser at halvparten i gruppen 9 til 13 år har et høyere sukkerinntak enn anbefalt. For voksne er andelen 20 prosent.
Når det gjelder mettet fett, kommer barn og voksne ganske likt ut. 85 prosent i aldersgruppen 9 til 13 spiser mer mettet fett enn anbefalt, mens tallet er 80 prosent for voksne.
- LES OGSÅ: Barn får fortsatt i seg for mye sukker
Frukt, grønt og fisk
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) la fram nye kostholdsmål sammen med handlingsplanen i dag, sammen med tre andre statsråder.
– Et sunt kosthold gir bedre fysisk og psykisk helse. God mat og gode måltider skaper trivsel i barnehagen, på skolen, på sykehjemmet og på sykehuset. Vi har veldig mye å vinne i arbeidet for et bedre kosthold, sier Høie.
Sunt, variert og bærekraftig kosthold er nøkkelord for handlingsplanen, som strekker seg over de neste fire årene. Det betyr blant annet:
- Mindre sukker: Fram til 2021 setter regjeringens som mål at andelen 15-åringer som spiser godteri eller drikker brus fem ganger i uka eller oftere, skal halveres.
- Mer frukt/grønt: Andelen 15-åringer som spiser frukt eller grønnsaker en gang i uka, økes med 50 prosent.
- Mer fisk: Andelen som spiser fisk til middag en gang i uka eller fiskepålegg tre ganger i uka, skal øke med 20 prosent.
– Gode vaner skapes tidlig. Det vi lærer i barneårene, har vi ofte med oss videre i livet. Derfor er vi veldig opptatt av å stimulere barn og unge til å spise sunnere, sier helseministeren.
Potensial for to ekstra leveår
Kostholdsrådene gjelder imidlertid ikke bare de unge. En stor del av befolkningen følger ikke myndighetenes anbefaling i dag.
Mange spiser for lite grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og fisk, og får i stedet i seg for mye mettet fett, sukker og salt. For eksempel er det bare 25 prosent av voksne som får i seg så mye grove kornvarer som anbefales. 24 prosent av menn og 21 prosent av kvinner følger kostrådene for mengde av fet fisk.
En sentral del av utfordringen blir dermed å få folk til å leve etter myndighetenes kostholdsråd, mener statsrådene. Kosthold alene kan forklare 8000 dødsfall årlig, går det fram av handlingsplanen.
– Dette er alvorlig, fordi vi vet at usunt kosthold er en av de viktigste risikofaktorene for å få sykdommer som type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, kroniske lungesykdommer og kreft. Disse sykdommene er årsak til langt over halvparten av alle dødsfall som skjer før 75 år, heter det i handlingsplanen.
Hvis befolkningen følger nasjonale kostråd, kan kvinner og menn få to gode leveår ekstra.