Hopp til innhold

Øya med 42 innbyggere får bru til over 70 millioner kroner

Nesten alle som bor på Helgøy er i familie. Lørdag åpnet brua som gir det lille samfunnet fastlandsforbindelse og en enklere hverdag. Prislapp: litt over 1,73 millioner per innbygger.

Helgøy bru

Innbyggerne på Helgøy har kjempet for fastlandsforbindelse i 40 år.

Foto: Arild Eskeland / NRK

– Det er helt fantastisk, sier Gøril Gilje Helgøy.

Ja, hun har faktisk øya som etternavn. Det har alle som bor her ute, så i denne artikkelen er det bare å holde tunga rett i munnen om hvem som sier hva.

Gøril ble lovet bru da hun giftet seg og flyttet til øya.

– Femten år har jeg ventet. De andre har ventet i 40.

Vestlandet er fullt av øyer uten veiforbindelse.
Slik har det også alltid vært for Helgøy i Rogaland.
Hurtigbåten har gått en håndfull ganger for dagen.
Til brua kom.
I dag fikk de 42 fastboende endelig veiforbindelse.

Rogalands fylkesordfører, Marianne Chesak (Ap) og varaordfører i Hjelmeland Anita Husøy Riskedal (Sp) fikk æren av å klippe snora på den 290 meter lange brua som har kostet 72,8 millioner kroner.

Chesak var overrasket over at flere hundre møtte opp til åpningen.

– Her ser vi jo at brua har stor betydning for flere enn dem som bor her.

Åpning av Bru på Helgøy

Dette har innbyggerne ventet på i 40 år, og fylkesordføreren understreker at det er en spesiell dag for hele fylket.

Foto: Sindre Kirkaas Normann / NRK
Åpning av Bru på Helgøy

De 22 fastboende barna på øya har fra i dag lettere for å få besøk eller reise på skole og aktiviteter.

Foto: Sindre Kirkaas Normann / NRK
Åpning av Bru på Helgøy

For ungdommene er det også kortere vei til vennene på fastlandet.

Foto: Sindre kirkaas Normann / NRK
Bru på Helgøy

Flere helgøybuer har jobbet, ventet og håpet i fire tiår på brua.

Foto: Sindre Kirkaas Normann / NRK
Åpning av Bru på Helgøy

Mange ganger flere enn de 42 fastboende møtte opp for å feire åpningen av veiforbindelsen.

For på Helgøy er det også nærmere tusen frukttrær for hver av innbyggerne, samt et rederi og skyssbåtfirma.

– Nå kan de altså frakte fersk frukt til fastlandet hver dag i uken, så det kommer vi til å nyte godt av alle sammen, sier Chesak.

Verdt pengene

Helgøy (øya altså, men også familien) står for en fjerdedel av all fruktproduksjonen i Ryfylke. Den nye brua vil gjøre jobben enklere.

– Før kunne du bare sende frukt på mandag og onsdag. Nå kan du sende den når som helst, og det betyr jo ferskere frukt til forbrukeren, sier Gøril i et av drivhusene på øya.

– Over 70 millioner kroner for noen få familier som bor her på øya?

– Den har vi jo hørt. Jeg tenker at det faktisk er verdt det. Vi må jo ha vei i 2022, slår hun fast.

Gøril Gilje Helgøy jubler over ny bru på Helgøy.

Gøril Gilje Helgøy jubler over ny bru på Helgøy.

Foto: Arild Eskeland / NRK

Båtskyss i generasjoner

På Helgøy har de også eget rederi med seks hurtigbåter og 12 ansatte. På fredag gikk den aller siste båten med skoleskyss til fastlandet.

Kaptein Kristen Helgøy fikk brev, sjokoladekake og eplesaft av barna på deres siste skoleskyss til sjøs.

Kristen Helgøy fikk brev av barna da han kjørte de til skolen for siste gang med hurtigruta.

Kaptein Kristen Helgøy med noe av det han fikk av elevene.

Foto: Arild Eskeland / NRK

– Om det er noe som er vemodig med brua, så er det akkurat det med skoleskyssen over sundet. Det har ikke gått opp for meg før i dag. Så det var en spesiell tur, sier Kristen.

Da han var liten ble han ført til skolen på denne måten, og så har han fulgt sine barn på samme måte.

– Jeg har litt lyst å grine, men så er jeg veldig glad for brua også da, sier elev Nora Helgøy etter den siste skyssen.

Rekordmange fastboende

Mens øyer og småsamfunn over hele kysten blør folk, er Helgøy også her helt spesiell. Det har aldri bodd flere på øya enn det gjør nå. Og 22 av de 42 fastboende er barn.

Barna tok sjøveien til skolen for siste gang på fredag.

Barna fra Helgøy på vei til skolen.

Foto: Arild Eskeland / NRK

Malene Helgøy Arnesen peker på hele gjengen med skolebarn som nettopp har gått av båten sammen for siste gang.

Hun forklarer hvem som er søsken, søskenbarn og tremenninger.

– Alle her er tremenninger, minst?

– Ja, konstaterer hun.

Kristen Helgøy forklarer at årsaken til den store veksten er relativt enkel.

– Nei, altså ... bien og blomsten – den har vi lært tidlig om og vet at den er viktig, både i fruktnæringen og ellers i befolkningen, sier Kristen med glimt i øyet.

– Vi teller 23 unger. Den 23 er ikke født ennå, men den er anmeldt, så den er på vei. Det er veldig stas.