NRK Meny
Normal

Kjemper om å bli lest av hele Rogaland

For syvende år på rad skal en bok trykkes opp i 20.000 eksemplarer, for så å deles gratis ut til leselystne rogalendinger. I år er fem barnebøker nominert til å bli årets bok i Hele Rogaland leser.

Finalister Hele Rogaland leser

Disse barnebøkene konkurrere om å bli delt ut til hele Rogaland.

I år er det barnebøker som skal deles ut til leseglade rogalendinger. Her får du oversikten, og har du en favoritt kan du stemme her.

1. Gjøken – Bjørn Arild Ersland (forfatter) og Hilde Kramer (Illustratør)

Bjørn Arild Ersland

Bjørn Arild Ersland.

Foto: Eirin Margrethe Fidje / NRK

– Gjøken er jo utrolig tøff. Han er jo bare ute og surfer på livet, sier Bjørn Arild Ersland.

Barnebokforfatteren har lenge hatt en fascinasjon for gjøker – en fascinasjon som det har blitt barnebok av. Nå er den tre år gamle boka hans «Gjøken» nominert til å bli årets bok i leseprosjektet Hele Rogaland leser.

– Det er sakprosa for veldig små. Den er blitt kalt en faktabildebok. Jeg har blandet de to sjangerne sakprosa og bildebok, sier han om boka som er illustrert av Hilde Kramer.

Forfatteren liker aller best å kaste seg over emner han ikke kan så mye om. Med god hjelp fra fagfolk på NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) i Trondheim har han lært mye nytt om gjøken.

– Det er enormt tøft at han sniker rundt og skal lure egget sitt oppi andres reir. Så stikker han videre, og legger egget et nytt sted, sier en engasjert Ersland, og fortsetter:

Han synes det er en stor ære å være blant de nominerte.

– Det er tre år siden denne boka kom ut. Den gang ble den nominert til Brageprisen, så det er utrolig morsomt at de har valgt denne.

2. Flekkmonsteret bygger harefelle – Vetle og Hallgeir Opedal (forfattere) og Per Dybvig (illustratør).

Hallgeir Opedal

Hallgeir Opedal.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

– Jeg skrev denne sammen sønnen min Vetle som fylte 18 år denne uka, så det har gått noen år, forteller Hallgeir Opedal.

For ti år siden da hytta skulle vaskes ut etter en ferie, ble han sittende utenfor og holde sønnen med selskap. Og for å få tida til å gå begynte han som så mange før han «det var en gang ...».

– Også dukka Flekkmonsteret opp. Det var sønnen min som kom med det.

Og derfra gikk historien, og hvordan flekkmonsteret ville bygge harefelle, men endte med å få alle andre dyr enn harer ned i fella.

– Det dukker opp både en ørkenrotte, en pingvin og til og med en dinosaur.

Og sønnen Vetles kreativitet ble til en tegning av Flekkmonsteret. Tegningen ble sendt til Per Dybvig, og så var det gjort.

– Vi fikk en tegning tilbake, og det stemte med bildet vi hadde i hodet.

Nå håper han folk tenker seg igjennom før de stemmer, men håper selvfølgelig på å bli den utvalgte.

– Ja, det hadde vært en fantastisk ære, avslutter Opedal.

3. Sov søtt, her spiss – Erna Osland (forfatter) og Inger Lise Belsvik (illustratør)

Inger Lise Belsvik

Inger Lise Belsvik.

Foto: Privat

Boka skiller seg litt ut blant de fem fordi den i tillegg til å være en «vanlig» barnebok, også er en slag fagbok. Og det er en liten spissmus' jakt på søvn som er tema.

– Han piler derfor rundt til andre dyr for å høre hvordan de sover, hva de gjør, og om de vet hvorfor han ikke får sove, forteller illustratør Inger Lise Belsvik.

Spissmusa møter både en hund, en hest og en flaggermus på jakten etter søvnens hemmelighet. Og etter spissmusas jakt, så er boka bygd opp med en fagdel, hvor det står litt mer om hvordan dyr og mennesker sover. Og hvor viktig det er.

– Det er jo mange unger som har problemer med å sove, og kanskje de trenger å lese om at alle trenger søvn, sier Belsvik.

Hun håper nå at boka blir valgt ut, men må legge til at å jobbe med nettopp tegninger til barnelitteratur er noe av det beste som finnes.

– Jeg kan ikke tenke meg noe mer morsomt enn å jobbe med barnelitteratur. Jeg håper jo at de skal ha bøkene lenge, og at det skal bety noe for de, avslutter Belsvik.

4. Vaffelmøkk – Tore Renberg (forfatter) og Øyvind Torseter (illustratør)

Tore Renberg

Tore Renberg.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

– Da jeg fikk ungene mine oppdaget jeg at noe av det morsomme med små, små barn, er alle kommunikasjonsproblemene som oppstår, og det har jeg tatt med rett inn i denne boka, sier Tore Renberg.

Billedboka «Vaffelmøkk», med illustrasjoner av Øyvind Torseter, handler om lille Hasse som fortvilet prøver å si gaffeltruck til søsteren sin, men det blir bare vaffelmøkk og taffelpløkk og knaffeldøkk, og så prøver søsteren å forstå hva han er ute etter.

Renberg har skrevet en rekke bøker tidligere, både for barn og voksne. En billedbok er en vanskelig sjanger synes han, siden den er for en aldersgruppe som skal ha begrensa med tekst.

– Og hvis du er et voksent menneske som meg, som er vant til å skrive relativt lange bøker, så kan være vrient å få fortalt den historien du vil, sier han.

Tore Renberg synes det er stas å være blant de fem kandidatene til årets «hele Rogaland leser», men han har likevel noen betenkeligheter.

– Det er en forretningsmessig side ved dette som er relativt dårlig, for forfatteren får ikke betalt på vanlig vis. Men selvfølgelig, at min eller en annens bok så mange hender å bli holdt i og unger å bli lest for i dette tilfellet siden det er billedbøker for barn, er jo i seg sjøl helt fantastisk, sier Tore Renberg.

5. Kuvenninnene – Anlaug Auestad (forfatter og illustratør)

Annlaug Auestad

Annlaug Auestad.

Foto: Samlaget

– Det er ei bok om venninnekyr. Og de er som kyr flest, de rusler rundt på jordet sitt og alt ser veldig rolig og trygt ut. Men så skjer det noe, sier Anlaug Auestad.

Med oppvekst på gård i Sandeid mener hun å vite at kyr har en rekke menneskelige egenskaper, slik at det godt kan finnes venninnekyr i virkeligheten.

– Kyr er veldig koselige samtidig som de kan være litt lure på en måte, og det liker jeg veldig godt. Og jeg vil påstå at det er konfliktmateriale nok blant kyr til å skrive bok om, sier hun.

Boka er bygget opp på en litt spesiell måte. All teksten er i kuspråk, men med fotnoter med oversettelse til menneskespråk.

Det betyr at det blir en del mø-ing for den som skal lese boka høyt, og Anlaug Auestad synes godt at foreldre kan raute mer for barna sine.

– Det synes jeg er en veldig god ting, og jeg har fått tilbakemeldinger på at denne boka er ganske gøy å lese, i og med at den ikke duger til å lese inni seg, man må snakke høyt, sier hun.