Frykter båt kan ha spredd uønska havnespy i Norge: – Det går ikke an å bli kvitt den

Etter å ha undersøkt havbunnen 70 steder i Rogaland og Vestland, fikk Havforskningsinstituttet én god og én dårlig nyhet.

Den gode er at de ikke fant det de frykta alle stedene de undersøkte.

Den dårlige er at de fant det på ett.

Her er videoen de tok i Engøysundet i Stavanger. Alle de lyse rare flakene er dårlig nytt.

– Den er en av de mest problematiske artene som kan slå seg ned noe sted. Den lager tette matter som legger seg over alt annet. For eksempel vokser den over hele taren, eller over blåskjell, sier forsker Vivian Husa i Havforskningsinstituttet (HI).

Hun snakker om det de kaller havnespy, fra engelsk sea vomit. I andre sammenhenger er det også kalt japansk sjøpung, men dette er ikke helt eksakt, for japansk sjøpung finnes det flere typer av.

Båter kan ta den med seg

Havforskningsinstituttet starta kartlegginga etter et funn i Stavanger i fjor høst. Mange av stedene de har undersøkt, ligger i Rogaland, siden den første oppdagelsen blei gjort her.

Forskerne frykter også at den allerede kan ha etablert seg i andre områder i Norge som de ennå ikke har vært på.

På latin heter arten Didemnum vexillum. Den har allerede etablert seg i ei rekke andre europeiske land. Den fortrenger andre sjøarter som filtrerer vann for å få næring, og den kan også gjøre skade på ulike typer oppdrettsanlegg.

Siden båter kan bringe med seg larver eller andre levende deler, kan havnespy fort bli spredd til en annen havn enn der den opprinnelig var.

Det er også derfor de har undersøkt sørlige deler av Vestland, hovedsakelig rundt Stord og Bømlo.

– Vi blir ikke kvitt den

Rudolf Svensen er avdelingsdirektør ved Museum Stavanger og er med på å lede forskningen på havnespyet i kommunen. Han har jobbet med invaderende arter sammen med Havforskningsinstituttet i ti år.

Svensen sier de har fryktet at havnespyet skulle invadere Norge.

I Zeeland i Nederland dekker havnespyet 95 prosent av havbunnen.

– På havbunnen er det jo tusenvis av arter. De graver seg ned i sanden, vokser på hverandre og lever. Det er klart at når denne kolonisjøpungen brer seg utover, så forsvinner jo alt. Den endrer jo økologien fullstendig, sier Svensen.

Arter som lever av dyr og planter som lever på bunnen, som leppefisk, blir også selvsagt påvirket av at bunnen blir dekket av havnespy.

– Det går ikke an å bli kvitt den, sier han.

Det eneste å gjøre nå er å begrense spredningen, tror Svensen.

– Man bør i alle fall ikke slepe lektere og slikt fra Engøysundet og rundtom før man vet om det er havnespy på.

For organismen sprer seg på flere måter og ekstremt fort. I løpet av 15 dager kan en koloni bli elleve ganger så stor.

I tillegg til å formere seg seksuelt ved å sprute ut larver som slår seg til andre steder, kan den også spre seg på egen hånd.

– Den driver også med kloning. Personlig tror jeg det er slik den har spredt seg hit, at den har dryppet ned fra en båt.

Prøvde sprenge havnespyet

Svensen forteller at de i New Zealand har gjort mye for å kvitte seg med arten. En gang pakket de inn alle pilarene under en brygge i plastfolie.

– Og så hadde de en lekter som var full av det. Den slepte de til havs og sprengte. Men når den har kommet inn i økosystemet, greier man ikke bli kvitt den, sier Svensen.

– En av de som hadde jobbet med dette på New Zealand har sagt at man bare burde stenge av hele Engøysundet og ikke ha båttrafikk ut og inn for å hindre det i å spre seg.

Flere hundre meter

Foreløpig er den bare funnet i Engøysundet i Stavanger, som ligger utenfor bykjernen. Der har den likevel spredd seg ut over et flere hundre meter stort område.

– Vi var overrasket over at det var så mye. Vi tror det har ligget en båt med denne arten på skroget, og så har det dryppet ned små biter som har etablert en ny koloni, sier hun.

Husa ser ikke bort fra at fartøyet som har brakt dette til Stavanger, også kan ha brakt det til andre havner i Norge.

Hun er også ganske sikker på at den på grunn av nærheten snart vil være å finne også i Stavanger havn, for dit kan den spre seg uten båttransport.

– Vi må følge opp og overvåke spredningen i årene framover, sier Husa.

Hvis du tror du kan ha funnet denne arten i Norge, kan du varsle forskerne. Stavanger dykkerklubb, Stavanger museum og Havforskningsinstituttet har også laga ei egen nettside om havnespy (eksterne lenker).