Overvann i urbane strøk fører til skader for milliarder

Harry Berg i Haugesund er fortvilet. Uthuset i hagen, som han bruker som lager, står nok en gang under vann. For fjerde gang på ti år.

– Det er et trist syn. Vi har hatt oversvømmelser her før også, men spesielt de siste ti årene har det blitt mye, mye verre.

Oktober er som regel den mest regntunge måneden i året i Haugesund, men mandag 19. oktober og tirsdag 20. oktober regnet det mye og lenge. I Skåredalen havnet to fotballbaner under vann, og kommunen måtte stenge området for ferdsel.

Harry Berg er nærmeste nabo til fotballbanene.

– Myra som tok unna vannet før, er borte. Nå ligger det mange hus der istedenfor. Vår tomt ligger lavest i terrenget og får derfor alt overvannet, sier Berg.

For 20 år siden åpnet Haugesund kommune opp en massiv utbygging av nye hus og leiligheter i Skåredalen. En helt ny bydel skulle vokse fram. Fortsatt bygges det på noen av nabotomtene til Bergs hus, som ble reist i 1963.

Fortetting og klimaendringer

En NOU-rapport fra 2015 anslår at skadekostnadene etter overvann kan komme opp i 100 milliarder kroner de neste 40 årene. Tall fra Finans Norge viser at overvannsskadene ikke er der enda, men de nærmer seg.

Hvert år utbetales det over 1,5 milliarder kroner i forsikringsoppgjør på grunn av vannskader på bygninger og innbo. Dette beløpet er nå høyere enn utbetalingene etter flomskader under naturskadeloven.

Særlig tettbebygde strøk i Oslo, Akershus og Rogaland har de høyeste vannskadeerstatningene etter ekstremnedbør. I august 2016 ga styrtregn i Asker og Bærum skader for nesten en halv milliard kroner.

NVE har nå nedsatt en egen ekspertgruppe som skal hjelpe kommunene med overvannsproblematikk.

– Overvann i urbane strøk er allerede et problem, og vil øke i årene som kommer, sier senioringeniør Alexandra Röttorp i NVE.

Röttorp forklaringen økningen med klimaendringer og fortetting.

– Mange byer har en strategi om å fortette mer, men ingen planer for hvor overvannet skal gå. Sammen med klimaendringene vil dette føre til mer overvann, sier Röttorp.

Kommunene må lage planer

I NOU-rapporten fra 2015 kommer det fram at fire av ti kommuner mener at overvann utgjør en stor kostnads- og velferdstrussel. Röttorp mener kommunene må ta fatt i problemet.

– Kommunene må lage overvannsplaner og kartlegge hvilke utfordringer de har. Overvannet tar den plassen det trenger. Overvannsgruppa i NVE kan hjelpe kommunene med slike planer, sier Röttorp.

I Haugesund har Teknisk enhet jobbet med en slik rapport. Håpet er å kunne legge den fram for bystyret før sommeren.

– Målet er å identifisere hvilke områder i kommunen som har overvannsproblemer, og lage en handlingsplan for hvilke varige tiltak som må gjennomføres, sier Olav Heimdal, som teknisk sjef i Haugesund kommune.

Heimdal oppgir Skåredalen som et av problemområdene, men mener at fortettingen de siste 20 årene ikke er en del av problemet.

– Det har vært problemer med overvann i Skåredalen lenge, og dette er det tatt hensyn til i utbyggingen av bydelen, sier Heimdal.

Huseier Harry Berg er av en annen oppfatning.

– Vi har blitt skadelidende på grunn av utbyggingen. Kommunen har tjent store penger på tomtesalg, men har ikke tatt nok hensyn til at vannet ikke går i myra på samme måte som før.

Ifølge Heimdal må Berg vente på konkrete tiltak til planen for overvann er vedtatt i bystyret. Den tekniske sjefen ser for seg en såkalt fordrøyning, altså at vannet går i ei myr eller et kunstig magasin