Beinkirurgen: – Å operere beinskjøre er som å sette skruer i råtten ved

– Jeg har mast i fire år. I fjor fikk jeg styret i Helse Stavanger med på å opprette en poliklinikk for beinskjøre. Det er jeg veldig glad for, for nå skal vi få ned ventelistene, sier spesialist i ortopedisk kirurgi ved Stavanger universitetssjukehus og faglig leder ved poliklinikken, Ane Djuv.

Bare i Stavanger står 3000 pasienter på venteliste for å bli undersøkt for om de har osteoporose. Offisielt er ventetiden her nesten et år, men det er også de som har ventet lenger.

– Jeg kjenner de som har ventet halvannet år. Det er grusomt, for jo fortere du kommer til behandling jo bedre er det for å få stoppet utviklingen av beinskjørhet, sier Marit Rage.

Takknemlige pasienter

Hun vet hva hun snakker om. Marit Rage har brukket mange bein fordi hun er beinskjør.

– Jeg har hatt brudd i håndledd, rygg, begge hælbein, begge skinnbein, fotbladene og tærne, sier hun.

Det første bruddet kom i håndleddet for mange år siden. Etter det har hun blitt passet på med medisiner og måling av beintettheten. Nå skal mange flere få samme tilbud ved hjelp av poliklinikken, som skal ta unna de lange ventelistene.

– Ane Djuv har vært en foregangskvinne for å få til poliklinikken. Hun er en stjerne, for dette er nødvendig, sier Rage.

I Stavanger Osteoporoseforening er de mer enn glade for at Stavanger endelig har fått på plass et tilbud som skal ta imot pasienter hele uken, og ikke bare noen få dager, som har vært tilfellet frem til nå.

– Dette er veldig bra. Vi har medlemmer som har ventet og ventet på å få stilt den riktige diagnosen. For får du ikke behandling, så er det lett for å få brudd igjen, sier leder Ingjerd Karin Mestad.

Hoftebrudd «den store, stygge ulven»

To av tre kvinner og en av fem menn over 50 år blir beinskjøre. Alle over 50 år som har brukket et bein skal få målt beintettheten.

– Hvis vi klarer å fange opp beinskjørhet på første brudd, så klarer vi kanskje å forhindre 40 prosent av hoftebruddene, som er den store, stygge ulven, sier Djuv.

Norge ligger på verdenstoppen i antall årlige hoftebrudd med 9000 tilfeller. Rundt 25 prosent dør det første året etter hoftebruddet. 25 prosent ender opp på sykehjem, og resten blir aldri helt friske.

– Får vi 40 prosent færre hoftebrudd, sparer vi bare i Stavanger 88 millioner kroner i året. Det er svimlende summer, men det er ingen penger som folk ser her og nå. Det er det som har vært problemet med å nå frem med forebygging, sier Djuv.

– Hvorfor er du så engasjert i dette?

– Jeg blir lett engasjert. Når jeg ser noe som ikke fungerer, vil jeg gjerne gjøre noe med det. Som ortopedisk kirurg er det ingen god følelse å jobbe med porøse bein. Det er som å sette en skrue i råtten ved. Jeg vil at pasientene skal være fornøyde og ved god helse etterpå.

Nasjonalt register

Nå tar hun engasjementet videre sammen med Stavanger Universitetssjukehus, Norsk ortopedisk forening og Osteoporoseforeningen. De har søkt Forskningsrådet om 10 millioner kroner for å opprette et nasjonalt register for beinskjøre.

– Det er for å sikre lik behandling over hele landet, og se om den virker, og hva årsaken til osteoporose er.

Beinskjørhet er utbredt i Norden, Canada og Nord-Amerika. Hvorfor er det ikke noe klart svar på, men det pekes på lite sollys, mangel på d-vitaminer, mat og gener som årsaker.

– Vi ser at det er veldig viktig å forebygge med å drive med vektbærende aktivitet, spise melkeprodukter, fisk, grønne grønnsaker og grove kornprodukter, og ikke røyke.

Det blir også gitt medisiner for å forebygge at beintettheten blir lav og beina blir porøse.

– Det er litt vanskelig med forebyggende medisin, for pasienter merker ikke forskjell og da slutter de med medisinen. Det er litt det samme med høyt blodtrykk. Bestefaren min sa alltid at han ikke trengte å ta blodtrykksmedisinen, for blodtrykket var så fint sist gang han var hos legen.