Spektakulære funn: Har funnet skip fra 700-tallet

– Mye peker på at dette var et seilskip bygget i 770. 50 år før Osebergskipet, sier førsteamanuensis på Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, Håkon Reiersen.

Det er gjort spektakulære viking-funn på Torvastad på Karmøy.

– Det er snakk om spektakulære funn som kaster et nytt lys over de første vikingkongene, sier Reiersen.

Han har ledet forskningsprosjektet.

I 1886 ble gravhaugen Storhaug åpnet av bønder i området, som like etter bygget en låve på haugen. Denne ligger på Torvastad på Nord-Karmøy.

I tillegg til et vikingskip på godt over 20 meter, er det tidligere funnet blant annet to sverd, et spyd, en armring av gull og brettspill i glass.

Arkeologene trodde ikke det var mer å finne. Men de tok feil.

Fant ny gravhaug

Med georadar har arkeologene nå gjort et overraskende funn.

– Det vi fant overraska oss veldig. Vi har funnet igjen akterenden til seilskipet under en låvebro som ble bygget senere. Og deler av en småbåt, sier Reiersen.

En doktorgradsstipendiat på Arkeologisk museum, Massimiliano Ditta, har sett nærmere på restene som ble gravd opp på 1800-tallet og funnet ut at skipet ikke var et roskip, men det første sporet etter et seilskip som vi har i Norge. Femti år før Osebergskipet.

I juni i fjor fant de også en ny skipsgrav i området. Det er den tredje i rekken, etter nettopp Storhaug og en grav på Grønhaug.

– Det er som et kinderegg, sier Reiersen.

Arkeologene har holdt funnene hemmelige frem til nå.

– Disse skipsgravene er de eldste i Skandinavia. Disse funnene viser at de første vikingkongene satt på Avaldsnes. Det var de som satte standarden for kongelige begravelser i resten av Nord-Europa og hvordan du skulle opptre som konge, sier Reiersen.

Den nye graven er på 40–50 meter i diameter. Den ble delvis undersøkt på begynnelsen av 1900-tallet, men da fant de kun noen spader og spydspisser.

Men de nye georadarundersøkelsene viser at de ikke gravde dypt nok.

– Helt unikt

Nå har de funnet et skip også her. Skipet er antatt å være 20 meter langt.

– Det er helt unikt at vi har tre skipsgraver på et så avgrensa område, sier han.

Funnene betyr at teorien om et kongerike styrt fra Avaldsnes før Harald Hårfagre styrkes.

– Karmøy har den geografisk tetteste konsentrasjonen av skipsgraver. Det har en ikke andre steder, og det er unikt, sier Reiersen.

Avaldsnes på Karmøy, som ligger noen kilometer fra funnstedene, var et maktsenter i vikingtiden. Og det har blitt utført flere forskningsprosjekt her.

Forskningsprosjektet som pågår nå er en del av prosjektet Maktens havn som startet i 2019. Prosjektet har fokusert på havneområdene rundt Avaldsnes. Tidligere har Kongsgårdprosjektet gjort viktige funn.

Finansiert av privatperson

Undersøkelsene som har ført til funnene som ble presentert i dag, er finansiert av Per Sand. Han bor på Hedmarken og har ingen tilknytning til Karmøy.

– Jeg er veldig interessert i norgeshistorie og særlig vikingtiden, begrunnet Sand pengegaven i et intervju med NRK i fjor.

I 3500 år var Avaldsnes et maktsentrum langs kysten. Her satt konger og kontrollerte skipstrafikken gjennom Karmsundet – skipsleden som en gang het Nordvegen og som ga oss navnet på landet vårt, ifølge Store norske leksikon.

Langs Karmsundet ble kongene gravlagt sammen med skipene sine.