Trappen skiller bunkeren og barnerommet

Fra utsiden skiller ikke huset seg fra resten av nabolaget. Det er først når vi flytter fryseboksen og åpner døren til kjelleren, at vi ser at dette er noe helt uvanlig. Et par trappetrinn senere har vi reist 70 år tilbake i tid.

– Jeg var litt trøtt på visningen. Jeg var ikke engang nede og kikket, men kona var her. Bunkeren er kjekk å ha i noen sosiale sammenhenger, spesielt når guttene er på besøk og vil fortelle historier fra militæret, sier huseier Helge Stangeland til NRK.

Han kjøpte huset for noen år siden, men har ikke gjort noe med bunkeren. Skjøtet viser at huset ble bygget i 1970, og det ligger ikke langt unna boligområdet hvor det i forrige uke ble funnet en bunker under gravearbeid.

• LES OGSÅ: – Tilfeldigheter avgjør om krigsminner vernes

– Relativt sjeldent å se

Fylkeskonservator Jan Auestad og rådgiver for kulturminnevern i Rogaland fylkeskommune, Jan Windsholt var med NRK på besøk i bunkeren.

Windsholt kan fortelle at det ble bygget 1700 av denne typen, men at man ikke vet hvor mange som eksisterer i dag. Selv om bunkeren til Stangeland ikke er unik, var det flere ting fagmannen bet seg merke i.

– Man ser at en del av de tekniske tingene fortsatt er her. Rør og sluser for eksempel. Du ser hvor sengene har vært og du ser fester i veggene og i taket. Sånne ting er relativt sjeldent å se, sier Windsholt.

Det er ikke første gang han besøker en bunker som ligger under et hus. Men likevel stikker denne seg ut.

– Jeg har sett flere hus som er bygget tett på bunkere, men aldri så påkoblet som dette her, sier han.

• LES: Fant bunker midt i barnehagen
• LES: Nekter å rive bunker

Ønsker nasjonalt register

Fylkeskommunen har ikke tidligere vært i bunkeren. Det finnes ikke noe offisielt register over denne type krigsminner, og heller ingen ordning for å ivareta dem.

– For folk som eier bunkere som dette hadde det jo vært greit om det var en ordning som tok vare på dem på en god måte, sier Auestad.

Windsholt er enig.

– Vi har ikke ressurser til å registrere bunkere. Så det finnes ikke noe nasjonalt register, slik det burde gjort.

– Det foregår et arbeid i disse dager hos riksantikvaren og miljødepartementet, hvor de prøver å finne ut hvordan fylkene og kommunene skal forholde seg til krigsminner, sier han.

• LES OGSÅ: Her rives bunkerne fra den kalde krigen
• LES OGSÅ: Vil finne ut mer om nazistenes hemmelige tunneler
  

Ikke lett å fjerne

Ifølge fylkeskonservatoren er det ikke uvanlig at husbyggere prøver å fjerne bunkere som denne. Han utelukker ikke at det har vært forsøkt også i dette tilfellet. Rådgiver Windsholt kan imidlertid fortelle at det er lettere sagt enn gjort.

– Per kubikkmeter betong brukte de om lag 50 kilo stål til armering. Det betyr at det er brukt over 40 tonn stål i denne bunkeren. De er bygget for å motstå direkte flyangrep. Da sier det seg selv at de er vanskelige å fjerne på andre måter, også i ettertid.