Hans hjerte banker for Colombia

– Først tenkte jeg at det var overraskende, og i neste omgang: Det er flott, sier Erik Rørtveit.

Han har trukket i den colombianske fotballtrøya etter tildelinga av Nobels fredspris for 2016 til Colombias president Juan Manuel Santos for innsatsen hans for å få slutt på den over 50 år lange borgerkrigen i landet.

– Jeg tror at jo mer oppmerksomhet denne saken får, jo mer press vil det legge på dem som bestemmer i Colombia. Så jeg håper inderlig at det vil hjelpe.

Dagsenter og gårdsbruk

Grunnen til engasjementet er stiftelsen «Fred i Colombia» som starta på Finnøy for en del år siden.

Den begynte med den colombianske biskopen Tito, som kom til Stavanger som flyktning i år 2000.

– Han kom til Finnøy og spurte om vi kunne være med og hjelpe. Da svarte ungene på Finnøy: Ja, det vil vi, både i ord og handling.

– Vi ble anbefalt av Jan Egeland å starte med ungene, så vi laget et dagsenter på stedet der fredsforhandlingene med FN, som Egeland ledet, foregikk, forteller han videre.

Siden har det både blitt gårdsbruk – med navnet «Bella Finnøy», mikrokredittforetak og apotek. Men det har ikke vært lett i et land herja av borgerkrig.

– Vi kom som naive og godtroende Finnøy-buer, og har virkelig fått kjenne på problemstillinger som for eksempel korrupsjon. Uttrykket «det mistet seg» gjør at mange først og fremst tenker på familien, og så stopper det der.

Nært forhold

Personlig har han også fått ett nært forhold til folket etter trebesøk i landet.

– Det er spesielt når det kommer 40 unger springende mot deg og takker for hjelpen de har fått, sier Rørtveit.

Derfor kom nyheten om fredsprisen som en stor, gledelig nyhet, både for Rørtveit og biskop Tito.

– Jeg ringte til ham. Han hadde ikke hørt det ennå, og han ble jublende glad.

Mulig å tilgi?

Men freden er ikke vunnet ennå. Med knapt flertall stemte folket ned fredsavtalen som myndighetene hadde inngått med Farc-geriljaen. Også folket i området der stiftelsen jobber, er delt, forteller Rørtveit.

– De jeg har vært i kontakt med, ønsker sterkt freden. Der vi jobber, var det 62 prosent som stemte ja, men i nabobygda var det motsatt.

Nei-sida har vært mest opptatt av at de som har stått for lidelsen, slipper for billig. Rørtveit forstår at det kan være vanskelig å tilgi.

– En av menneskets store hemmeligheter er å kunne tilgi. Det er umulig for meg å si når jeg ikke har opplevd det, men at det krever karakterstyrke er sikkert, sier han.