Historien om Hanne, med diagnosene infantil autisme og psykisk utviklingshemming, har blitt gjenstand for mye debatt etter reportasjen som ble publisert på nrk.no lille nyttårsaften.
NRK har nå fått tilgang til de fleste interne rapportene om Hanne Hjorteland fra det kommunale bofellesskapet Rektor Oldens gate i Stavanger – flere tusen sider til sammen.
Her går det fram at de ansatte ved minst ti anledninger brukte en metode hvor de tok tak i håret til Hanne og dro henne bort fra seg selv eller ned mot bakken når hun viste utagerende atferd.
– Metoder som tilhører fortiden
Episodene skjedde gjennom en periode på tre år og åtte måneder, fra august 2011 til april 2015.
– Dette er en omfattende og dramatisk beskrivelse av hvordan kommunen har håndtert en autist på en måte som vi trodde tilhørte fortiden innen fagfeltet, sier advokat Johannes Wegner Mæland.
Mæland representerer Hanne Hjorteland og hennes pårørende.
Han vil nå be Stavanger kommune om en grundig redegjørelse.
– Vi skal gjennomgå materialet, og vil også vurdere om forholdet bør politianmeldes, sier han.
Eli Karin Fosse, direktør for helse og velferd i Stavanger kommune, sier disse opplysningene var helt ukjente for kommunens ledelse.
Hun kjenner heller ikke til at slike metoder har vært benyttet mot andre brukere i kommunen.
– Å holde en bruker i håret for å unngå skade på ansatte, eller på bruker selv, er ikke en akseptabel metode, heller ikke i en nødssituasjon, sier kommunalsjefen.
– Det er beklagelig at dette har skjedd med Hanne, legger Fosse til.
Episodene hvor de ansatte rev Hanne i håret ble utløst av bitt eller forsøk på biting fra Hanne.
De kommunalt ansatte mistet kontrollen over Hanne og måtte gå med beskyttelsesutstyr for ikke å bli bitt.
Foto: PrivatAt Hanne bet eller glefset etter de ansatte, skjedde flere ganger i uken i rektor Oldens gate, ifølge journalutskriftene.
Når nødssituasjoner gjentar seg på denne måten skal institusjonen melde inn til fylkesmannen hvilke skadeavvergende tvangstiltak man planlegger å bruke.
Blant tiltakene fylkesmannen hadde godkjent var å holde Hanne fast, eller legge henne kontrollert ned på gulvet i mageleie.
Å dra Hanne etter håret sto ikke på lista over tiltak som, ifølge loven, skal være «faglig og etisk forsvarlige» (se faktaboks over).
De ansatte har rapportert tilfellene hvor de dro Hanne etter håret, som enkeltstående, ekstraordinære nødssituasjoner.
NRK har sammenlignet disse ti episodene med flere hundre andre biteepisoder som oppsto i bofellesskapet. De ti tilfellene skiller seg ikke ut i omfang og alvorlighetsgrad.
Janne Dahle-Melhus, fylkeslege i Rogaland.
Foto: Arild EskelandFylkeslege Janne Dahle-Melhus i Rogaland hevder derimot overfor NRK at episodene med å rive Hanne i håret virker å ha vært brukt når de planlagte skadeavvergende tiltakene ikke var tilstrekkelige for å hindre skade.
– Fylkesmannen hadde denne perioden hyppig, løpende kontakt med Stavanger kommune om brukeren du refererer til. Kontakten besto av stedlige tilsyn, tilsynssaker, overprøving av vedtak og møtevirksomhet der også pårørende var til stede, sier Dahle-Melhus.
Underrapportering
NRK kjenner ikke til det totale omfanget av metoden ved å dra Hanne etter håret, fordi det kan være flere episoder som ikke er rapportert.
I et dokument NRK har lest, og hvor Arbeidstilsynet var koblet inn i Hanne-saken, hevder lederen for bofellesskapet at underrapporteringen av avvik generelt var høy.
Høsten 2015 hadde de kommunalt ansatte omsorgsarbeiderne i Rektor Oldens gate bofellesskap mistet kontrollen over Hanne.
Kommunen overførte henne til den private institusjonen IAA hvor tvangsbruken er redusert med over 90 prosent, ifølge tall som er innrapportert til fylkesmannen.
Nå krever Stavanger kommune tilbake omsorgen for Hanne – til foreldrenes sterke protester.
