Norgesmesteren slo seg kraftig på trening – holdt på å miste VM

Tre uker før verdensmesterskapet i Santiago i Chile så alt lovende ut. 17 år gamle Håkon Fredrik Leinebø trente som vanlig i anlegget i Sandnes. Der var også NRK til stede.

– Det krever god teknikk å kjøre på denne banen, for det går fort.

– Har du hatt mange skader?

– Jeg tryner ikke mye. Jeg har hatt en grov skade. Knakk skulderen for noen år siden. Så har jeg hatt noe ute av ledd, men det går fort over.

Men like etter at NRK er ferdig med sine opptak, går det galt. I en av svingene tryner Leinebø. Resultatet blir kraftig hjernerystelse og brudd i en hånd.

Det var lenge usikkert om han kunne delta i VM i Chile som yngste deltaker. Men da VM startet, var Leinebø på plass.

Resultatet ble likevel ikke helt som han hadde tenkt. Det ble 16. plass av i alt 35 startende.

– Det gikk så som så, men det var kjempekjekt å være der. Det var sosialt, og dette skal jeg gjøre mer av.

– Du sa før du skadet deg og VM at du kunne komme på pallen, og til og med vinne?

– Det er sånn du må si i forkant. Du må alltid ha noe å strekke deg etter, hehe.

Leinebø er regjerende norgesmester. Han er dermed den beste i Norge i den hurtigvoksende sykkelsporten pumptrack.

– Det er litt kult å kunne si det at jeg er Norges beste.

Pumptrack er en undergren av BMX. Sykkelen som brukes er ofte den samme som brukes i begge grenene. I begge grenene er banene bygd opp med kuler og svinger.

Men i pumptrackbanen er kulene mindre og står tettere, og svingene er krappere.

– Jeg bruker tyngdekraften for å få opp farten. Jeg gjør meg så lett som mulig opp på kulen og så tung som mulig ned fra kulen.

Bygger baner i mange kommuner

Interessen for pumptrack er voksende i Norge. I fjor ble pumptrack tatt opp som en gren i Norges Cykleforbund. Mange kommuner bygger baner.

– Det er en liten gren ennå. Men i og med at det er mindre formelle krav til hvordan en pumptrackbane skal se ut sammenlignet med en BMX-bane, er det mange kommuner som lager slike baner, sier generalsekretær i Norge Cyckleforbund Eystein Thue Stokstad.

Det er i Rogaland og Østfold det er størst miljø for BMX, men pumptrackbaner blir nå også bygd i kommuner med skianlegg.

– Det er en veldig god læringsarena for barn og unge hvor de kan lære seg å sykle og utvikler ferdigheter.

Det er mange barn og unge som bruker banene.

– Det er en vekstgren innen sykling.

Bruker tyngdekraften

Leinebø konkurrerer både i BMX og pumptrack. Det krever mye trening for å få god teknikk.

– Jeg trener hver dag, og det har jeg gjort i 11–12 år. Jeg liker fart og spenning. Det er derfor jeg liker dette så godt.

Det var i Sandnes det hele startet. Der var det et arrangement hvor deltakerne hoppet og kjørte fort på syklene i banen som var laget for anledningen.

– Det så så kjekt ut at det ville jeg starte på med det samme. Det var ikke noe spørsmål.

– Det er veldig intensivt og tungt å sykle rundt på banen, sier Leinebø, som hiver etter pusten når han stopper.

– Hva er den største utfordringene med pumptrack?

– Det er å holde seg på sykkelen på banen. Det er tett med kuler og svingene er knøttsmå og farten er stor.