– Det har vært kjempefint, siden jeg har fått lov å svømme og trene slik vi pleier, uten noen begrensninger, sier Gustav Leifsen fra Haugesund.
17-åringen går på videregående i Stockholm i Sverige hvor han går på idrettslinjen og trener med klubben Väsby Simsällskap. Da Norge og store deler av verden stengte, bestemte han seg for å bli i Sverige på grunn av svømmingen.
Koronaviruset har rammet Sverige mye hardere enn Norge, og denne uken passerte de 5000 koronadødsfall, mot 248 i Norge. Gustav har ikke blitt rammet av viruset, ei heller noen han kjenner der.
Familiegjenforening
Valget gjorde at han ikke kunne være sammen med familien i Haugesund på et halvt år. Men nå som sommerferien er i gang, har de fått gutten sin på besøk.
– Det har vært helt fantastisk å få ham hjem, sier både Geir og Åsa Leifsen.
Pappa Geir har hatt ti dager på hytta med Gustav mens han var i karantene. Der gikk de lange fotturer og sov under åpen himmel.
Da pandemien slo inn valgte foreldrene å la ham bli i Sverige, fordi sønnen stortrivdes og bodde sammen med sine besteforeldre. Dermed følte de han var i gode hender.
For å holde kontakten har de blant annet spist frokost på FaceTime.
– Da har vi kunnet ha disse koselige familiestundene sammen som familie, på tross av avstanden, sier Åsa.
Stor fordel for Gustav
Mens Gustav trente som normalt, måtte alle vennene i Haugesund svømmeklubb leve med stengte svømmehaller mellom 12. mars og 2. juni. De var mildt sagt grønne av misunnelse.
– Mens Gustav har svømt i 27 grader i Sverige, har vennene trent bakkeintervaller i snøvær hjemme, sier Øystein Vestre, trener i Haugesund svømmeklubb.
Han mener 17-åringen har dratt stor fordel av tre måneder i svømmehallen, sammenlignet med lagkameratenes trening på land i Norge.
Den alternative treningen har ført til flere skader, fordi treningen har belastet på en helt annen måte en det svømmerne er vant med.
– Nå er det NM i november. Da får vi se hvor mye det har hatt å si, sier svømmetreneren.
Vestre mener Gustav har vokst enormt som svømmer det siste året. Han har gått fra å så vidt klare NM-kravet til å være blant medaljekandidatene.
17-åringen selv tar det hele med knusende ro.
– Det er kjekt å se hvor langt du kan nå når du gjør det lille ekstra ved å flytte for å satse, sier han.