– Hvis jeg skal kjøre til og fra jobb gjennom bommen i bil, så koster dette meg 11.000 kroner i året. Den nye scooteren min var bare et par tusenlapper dyrere, sier Grethe Michaelsen.
NRK har vært i kontakt med flere butikker som selger elsykler, scootere og lette motorsykler i Stavanger-distriktet. Alle melder om økt etterspørsel nå i ukene før 1. oktober.
Nesten fire av ti, 38 prosent av innbyggerne i Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, sier i en ny undersøkelse at de i stor eller noen grad vil endre reisevanene sine når den nye bomringen kommer i drift.
Mest 16-åringer – før
Det merker de som selger bensin- eller el-drevne tohjulinger.
Helge Stahl hos Scooter City på Revheim sier at kundegruppen deres har endret seg den siste tiden.
Helge Stahl, Scooter City.
Foto: Erlend Frafjord / NRK– Før solgte vi mye til 16-åringer, men i dag kommer det innom langt flere voksne som skal ha scootere som et reint kjøretøy. Det er ingen tvil om at dette i stor grad henger sammen med bomringen. Folk vil spare penger og noen kjøper scooter som en ren protest. De aksepterer ikke at staten skal ta mer penger fra dem, mener Stahl.
For de fleste er det høye kostnader mer enn økt tidsbruk som forklarer adferdsendringen. Mange får rundt en månedslønn mer å betale i bommen per år. Da gjelder det å finne framkomstmidler som gir gratis passeringer.
Grethe Michaelsen sparer også en god del tid – i tillegg til penger.
Får halv reisetid til jobb
– Jeg kjører åtte kilometer til Stavanger sentrum, og bruker rundt et kvarter på scooteren. Med bil går det vanligvis over en halv time i rushtrafikken, noen ganger 40 minutter, sier Michaelsen som bor på Hestnes ved Hafrsfjord.
Det er bilister i Sandnes som i størst grad sier at de vil endre reisevanene. 17 prosent svarer «i stor grad» og 28 prosent «i noen grad» når de blir spurt om hvorvidt bomringen vil gi dem et nytt transportmønster.
For Stavanger-folk er de tilsvarende tallene henholdsvis 12 og 24, nokså i tråd med Sola og Randaberg.
Til sammen kommer det 38 nye bomstasjoner i Stavanger og kommunene rundt. Om morgenen og ettermiddagen koster det dobbelt så mye å passere – såkalt rushtidsavgift.
Foto: Statens vegvesen– Lavere andel i praksis
Ifølge Transportøkonomisk institutt er det en større andel som svarer at de vil reise på nye måter, enn de som faktisk gjør det.
Kjell Werner Johansen sier at de, på bakgrunn av tidligere erfaringer, forventer at 10 prosent kommer til å endre reisevaner i rushtiden, og noen færre på andre tider av døgnet.
– Men skulle biltrafikken for eksempel gå ned med 10 prosent, kan dette gi en overgang fra store køforsinkelser til noe som nærmer seg fri flyt på veiene, tror Johansen.
