Frykter at politiet gjør nye feil i Tengs-saken

– Noen må stille kontrollspørsmål, sier Grete Strømme.

Få kjenner Birgitte Tengs-saken bedre enn Grete Strømme, den tidligere politisekretæren i Haugesund. I dag jobber hun som privatetterforsker.

I 25 år har Strømme bedt politiet kikke nærmere på mannen som nå er siktet for drapet på Birgitte Tengs i 1995 og mistenkt for drapet på Tina Jørgensen i 2000.

Forfatter Bjørn Olav Jahr, som har skrevet bok om Birgitte-drapet, mener Strømme har en stor del av æren for at politiet valgte å sikte og arrestere mannen i 50-årene.

Nå frykter Strømme at politiet vil glippe på viktige punkter i etterforskningen, slik de har gjort tidligere.

Grunnen er at ingen utenfor politiet virkelig kontrollerer hva som blir gjort og ikke gjort i etterforskningen, ifølge Strømme.

– Det er svært sannsynlig at etterforskerne i Stavanger ikke sitter med alt jeg har produsert opp gjennom årene, men jeg vet jo ikke, sier hun.

For Strømme sitter på en hel del. Hun har brukt utallige timer på å gjennomgå etterforskningsdokumenter og en mengde tips og observasjoner.

Klærne i Skudenes

Strømme trekker blant annet fram klærne som ble funnet nedgravd i Skudenes høsten 1995, ikke langt fra der den siktede bodde med sine foreldre på det tidspunktet. Disse ligger lagret hos Haugesund-politiet.

Ifølge Strømme ble det også funnet tøybiter på åstedet som kan matche med klærne på Skudenes.

– Klærne ligger egentlig ikke inne i saken. De er ikke inkludert i politiets beslagslister, og kan derfor være oversett i den nye etterforskningen. Det er en fjord mellom Haugesund og Stavanger. Det er ingen selvfølge at klærne blir hentet og kjørt til Stavanger, sier hun.

Strømme mener politiet tidligere har vist at de lar være å undersøke det som kan undersøkes og som kan gi svar.

– Jeg vet ikke om Stavanger-politiet har lest mine rapporter fra tidligere år, om klærne for eksempel. Noen må kvalitetssikre. Kontrollere. Der kan jeg bidra med det jeg vet om sakens materiale, sier hun.

NRK har vært i kontakt med politiadvokat Fredrik Martin Soma ved Sør-Vest politidistrikt, men han ønsker ikke å gi noen kommentar på klærne i Skudenes.

Jobbet for fetteren

Strømme sier hun tidligere har forsøkt å kontrollere at politiet gjør jobben sin i saken. Som partsrepresentant og prosessfullmektig for fetteren til Birgitte, har hun hatt innsynsrett i alle dokumentene og slik gjort et omfattende arbeid med å etterforske det 26 år gamle drapet.

Strømme og fetteren har krevd at politiet foretar konkrete etterforskningsskritt. Hun har på vegne av fetteren skrevet rapporter og levert begjæringer til politiet, statsadvokat, riksadvokat og domstoler gjennom mange år.

Nå opplever Strømme at politiet ikke ønsker å bruke hennes kunnskap om saken.

– Jeg har selv i møte med politiet og fetterens advokater den 10. september og i e-poster etterpå, bedt om å få samtaler og dialog med etterforskerne. Grunnen er at vi må forsikre oss om at politiet ikke går glipp av noe denne gang. Vi må påse – på vegne av samfunnet, fetteren og Birgittes foreldre – at politiet nå undersøker det jeg har sett og avdekket gjennom min årelange gransking av sakens dokumenter, sier hun.

Har vært i flere vitneavhør

Strømme var i starten svært alene i sin kamp om å få politiet til å skifte fokus. Politiet svarte blant annet med å sikte henne for brudd på taushetsplikten i 1998. Hun ble frifunnet i Ryfylke herredsrett i 2001.

På 2000-tallet var Strømme i flere vitneavhør hos politiet i Stavanger. Dette var i Tina-saken, men Birgitte-saken var hovedtema for det Strømme forklarte seg om. Dette var før den nye etterforskningen startet i 2017.

– Jeg kan ikke bare bli avhørt som vitne i saken. Eller inngi tips. Det må være toveiskommunikasjon ettersom jeg har etterforskningsmessige detaljer og vurderinger å forklare meg om, sier hun i dag.

Våren 2017 sier Strømme at hun fikk beskjed fra både Cold case-gruppen og etterforskningsleder i Stavanger at hun ikke skulle i flere vitneavhør, men heller ha samtaler med den nye etterforskningsgruppen.

– Dette har ikke skjedd. De har ikke innkalt meg til slike samtaler, sier Strømme

Strømme foreslår at politiet kan involvere henne som konsulent eller som sakkyndig, noe straffeprosessloven åpner for.

– Det er et formidabelt arbeid for meg nå å finne frem og gå gjennom alt jeg har utarbeidet, systematisert og notert. En del har jeg beskrevet i rapporter, skriv og begjæringer – også til domstoler – gjennom mange år. Er det min jobb å påse at politiet sitter med alt dette? Dette hører ikke hjemme i et vitneavhør i hvert fall. Politiet må finne en bedre løsning. Til beste for sakens opplysning.

– Kan ikke gi private innsyn

Politiadvokat Fredrik Martin Soma sier Strømme har vært viktig for å opplyse Birgitte Tengs-saken og at de derfor ønsker informasjon fra henne dersom hun har nye opplysninger om saken.

Men det må skje gjennom et vitneavhør.

– Vitneavhør er den måten politiet vanligvis benytter seg av når man skal hente inn informasjon fra private parter i en straffesak, og vi mener det er måten det må gjøres på i dette tilfellet, sier Soma.

– Men forstår dere at dere da påfører Strømme masse gratisarbeid?

– Vi har ikke anledning til å gi Strømme eller andre private innsyn i saksdokumenter i en pågående etterforskning. Dette er opplysninger som er underlagt taushetsplikt, hvor adgangen til å gi ut slike opplysninger til private er strengt regulert og krever hjemmel i lov. I tillegg vil hensynet til den pågående etterforskning gjøre at politiet må være varsomme med å dele slik informasjon med private, sier politiadvokaten.

Det er heller ikke aktuelt å involvere Strømme som sakkyndig, ifølge Soma.

Politiet har videre ikke behov for at noen utøver ekstra kontroll av etterforskningen, ifølge Soma.

– Påtalemyndigheten har ansvar for å kontrollere politiets etterforsking. Forsvarer og bistandsadvokat fører også på sin måte kontroll med etterforskingen, blant annet gjennom muligheter til å holde seg orientert om sakens status og utvikling og å begjære etterforskningsskritt. Domstolen er også sentrale i den forbindelse, i denne fasen blant annet ved behandling av påtalemyndighetens fengslingsbegjæringer. Ytterligere kontroll og evaluering av etterforskningen er ikke naturlig i denne fasen av etterforskningen, sier han.

– Må inn i saken

Strømme mener at løsningen kan være at hun jobber sammen med bistandsadvokatene. Deres klienter har nemlig partsrettigheter og dermed innsyn i etterforskningsmaterialet.

Fetteren er også en mulighet. Han er ikke lenger direkte part i saken, men han har, ifølge Strømme, rettslig interesse, siden Sjødin har varslet at han skal begjære gjenåpning av erstatningsdommen.

Fetteren ble i 1998 frikjent for drapet, men likevel dømt til å betale erstatning til Birgitte Tengs sine foreldre i en sivil sak, der det gjelder andre beviskrav.

Strømme mener at Sjødin må inn i straffesaken for å få fetteren frikjent i erstatningssaken, siden det er der dokumentene ligger.

– En som har rettslig interesse har «særlige grunner» til innsyn, slik Riksadvokaten beskriver i sin veileder om innsyn for andre enn sakens parter. Innsynsretten skal vurderes for hvert dokument eller dokumentgruppe, sier hun.

Strømme mener Sjødin snarest bør kreve innsyn i deler av etterforskningsdokumentene slik at fetteren kan kontrollere at politiet nå endelig, på grundig vis, undersøker teknisk materiale som lå i saken mot ham.

Hun mener manglende etterforskning er til direkte skade for Sjødins klient, fetteren, og for Birgittes foreldre.

– Loven gir fetteren og Birgittes foreldre en rett til å kvalitetssikre og kontrollere politiets etterforskning. De har rettigheter. Da må man faktisk bruke disse rettighetene, sier Strømme.

Må vente på retten

Advokat Arvid Sjødin sier til NRK at han gjør alt i hans makt for å ivareta fetterens interesser. Sjødin sier politiet nylig har gitt ham innsyn i etterforskningsmaterialet, men bare i materialet fram til 2016.

– Men vi får ikke innsyn i den nye etterforskningen. Det er fordi fetteren verken er siktet eller mistenkt i saken, sier advokaten.

Det er retten som må avgjøre om fetteren likevel har rett på innsyn i det nye etterforskningsmaterialet, ifølge Sjødin. Og dette må skje etter at de har sendt inn en begjæring om gjenåpning av erstatningsdommen.

– Hvis nye opplysninger har betydning for den sivile saken, så har domstolen da rett til å innhente dokumentene, sier han.

Advokaten mener politiet bør forsikre seg om at de får alt de kan fra Grete Strømme. Han avviser at Strømme er satt på sidelinjen.

– Jeg er helt overbevist om at den kunnskapen hun har kan bety veldig mye for den etterforskningen politiet holder på med nå – for den dreier seg ikke bare om DNA, sier han.

Sjødin mener Strømme bør ta kontakt med politiet og legge alt fram i et vitneavhør.

Elden: – Har ikke vurdert

Bistandsadvokater har, som nevnt, også rett på innsyn i politiets etterforskningsmateriale.

Strømme mener at hennes arbeid og forsøk på kvalitetssikring kan høre inn under bistandsadvokatenes rolle under etterforskningen. Hun viser til Advokatforeningens retningslinjer for bistandsadvokater.

John Christian Elden er bistandsadvokat for foreldrene til Birgitte Tengs. Han sier at de foreløpig ikke har vurdert muligheten med å involvere Strømme.

– Det har vi ikke hørt noe om, og derfor heller ikke vurdert. Det er opp til politiet hvem som gis innsyn i saken. Dessuten er dokumenter klausulert, sier Elden, som selv har fått innsyn i etterforskningsdokumentene.

Grete Strømme har brukt mye tid på mannen som i dag er sikta for drapet, men hun understreker at hun ikke er ute etter å ta ham. Privatetterforskeren ønsker bare at det blir funnet ut mest mulig om saken.

– Den drivkraften jeg hadde for 25 år siden har jeg fortsatt: Det er Birgittes drapsmann jeg vil ha tak i, og jeg kan ikke gi meg så lenge jeg har noe å bidra med, sier hun.

• LES OGSÅ: Roses for «skyggeetterforskning»
• LES OGSÅ: Mener politiet slipper for lett unna – vil ha et eget polititilsyn