For litt over 30 år siden reiste Margrethe Løvland Rosendahl til Cambridge med håp om å bli gravid.
I år får den britiske forskeren Robert Edwards (85) nobelprisen for å ha bidratt til hennes to og rundt fire millioner andre barnefødsler.
- Les også:
Prøvde i å få barn i seks år
– Det var veldig hyggelig å høre at nobelprisen gikk til denne forskningen, som har betydd så mye for så mange, sier Margrethe Løvland Rosendahl til NTB.
Hun og mannen Hans hadde forgjeves prøvd å få barn i seks år. De var i gang med adopsjonsprosess da de hørte at det første såkalte prøverørsbarnet, Louise Joy Brown, var født i Oldham 25. juli 1978.
Brown var Cambridge-forskeren Edwards og legen Patrick Steptoe første vellykkede prøverørsbefruktning, IVF-metoden.
Nyfødt kjendis
Rosendahl skrev til doktor Steptoe da hun hørte om muligheten og reiste til England.
Etter tre forsøk ble hun gravid. Helene Løvland Rosendahl ble født 27. juni 1983. Hun ble umiddelbart kjent som Norges første prøverørsbarn, med innslag på Dagsrevyen og oppslag på førstesiden av VG.
- Les også:
Dette oppslaget var å finne på VGs forside 30.06.1983, noen dager etter at Helene Løvland Rosendahl ble født.
Foto: Faksimile / VG23.000 barn i Norge
I intervjuet med VG etter fødselen i 1983 sier faren til Helene at han håpet denne måten å bli gravid på ville bli vanlig i Norge innen få år.
Ønsket hans gikk i oppfyllelse. Da Helenes lillesøster kom til verden ved hjelp av samme metode tre og et halvt år senere, var det ikke førstesidemateriale lenger.
Siden 1983 er rundt 23.000 barn i Norge født ved hjelp av assistert befruktning. Av disse er over 14.000 kommet til verden takket være Edwards' forskning.
– Verden har blitt bedre
Selv om prøverørsbefruktning raskt gikk fra sensasjon til dagligdags har Helene Rosendahl fremdeles merkelappen Norges første og er litt spesiell på grunn av det.
En kjapp titt i mediearkivene viser at hun er blitt oppringt med jevne mellomrom, særlig for å sjekke om hun faktisk er helt normal.
Selv ler hun litt av all oppmerksomheten hun har fått opp gjennom årene:
– Jeg blir gjerne spurt hvordan det føles å være prøverørsbarn. Jeg svarer at det neppe gjør noen forskjell fra eller til om man er laget på den eller den måten. Det har heller ikke preget oppveksten min, fysisk eller psykisk, sier hun.
Hun er enig med moren i at dette var forskning som gjorde verden bedre. Det er klart jeg syns Edwards fortjener dette.
– Det er bare positivt at han har hjulpet så mange ufrivillig barnløse å få barn, sier Helene.
