Fakta
I burka med jærsk misjonærdialekt
Det er et proft og godt regissert show publikumsyndlingen leverer i sin andre enmannsforestilling. Dag Schreiner overbeviser som skuespiller enten han er smålun pensjonist, profesjonell fotballspiller i burka med med jærsk misjonærdialekt eller usammenhengende og bortreist prinsesse.
De desiderte høydepunktene denne gangen er det Bøgwall Kaj, Elton John og prinsesse Ragnhild som leverer.
Gondersen er med
Publikum har kjøpt billetter til et show der Bøgwall og Gondersen står på plakaten. Dermed blir de ikke skuffet. For de gamle typene leverer varene med stil og gode tekster. Et ankepunkt er det likevel at enkelte av de andre figurene sliter litt med å holde samme nivået. Særlig gjelder dette den finske kokken fra Vardeneset. Han har vært langt bedre før, og fungerer kanskje bedre når han har flere artister å spille opp mot på scenen.
Dag Schreiner overbeviser som sanger med sin litt skjelvende og sjarmerende tenorstemme. Han synger kontrollert og reint, og kunne muligens også gjort det stort som visesanger. Likvel er det skuffende at han stiller med musikk på tape. Et levende orkester ville garantert gjort forestillingen frodigere og mer levende.
Forutsigbar Høybråten
Musikalske høydepunkt er Elton John som fryser på en iskald Stavanger stadion og en evig optimistisk brynesang. Svakere er nidsangen til Dagfinn Høybråten og stavangersangpotpurriet. Høybråtenteksten er så forutsigbar og politisk korrekt at en skulle tro den var skrevet av Arbeiderpartiets kvinneutvalg. Potpurriet føler jeg vi har sett i et dusin bedre og festligere utgaver i revyer der Pål Mangor Kvammen har regien.
Men alt i alt leverer Dag varene, og lever opp til ryktet som Stavangers kanskje mest folkekjære artist. Han kjenner byen og typene, og han har fått gode tekster særlig fra Per Inge Torkelsen og Karsten Fullu. De 12.000 som har kjøpt billett kan glede seg.
