NRK Meny
Normal

– Gladmaten gir flere lyst på lokal mat

Denne uka samles igjen opp mot 250.000 mennesker i Vågen i for å spise og hygge seg i fire dager. Det øker etterspørselen etter lokal mat ellers i året, mener de som produserer og selger varene.

Gladmat 2013

Rundt 100 utstillere og over 200.000 mennesker er venta til Stavanger og årets Gladmat. Daglig leder for festivalen, Mona Vervik, mener festivalen kan løfte fram lokalmatprodusenter.

Foto: Siri Wichne Pedersen/NRK

Gladmat 2013 Mona Vervik

Mona Vervik, her under fjorårets festival.

Foto: Siri Wichne Pedersen/NRK

Rundt 100 utstillere deltar på årets matfestival, den 16. i rekka. For dem, og for arrangørene, er ikke folkefesten det viktigste, men næringsutviklingen i resten av året.

Når årets motto for Gladmaten er «Få smaken på noe nytt», så er derfor det valgt med en klar baktanke.

– Gladmat skal inspirere til å utvide repertoaret resten av året. Vi skal gjøre folk kjent med enda flere råvareprodusenter og restauranter, og det bidrar jo til større etterspørsel, sier daglig leder i Gladmat, Mona Vervik.

Lokale er plassert sammen

Det ønsket ligger også bak praksisen fra de siste årene med at alle utstillerne skal ha en Gladmat-rett som ikke skal koste mer enn 30 kroner. Det skal gjøre at publikum rekker å bli kjent med mange produsenter før magen og lommeboka sier stopp.

Blant de mange utstillerne er det også en del lokale produsenter. De er langt fra i flertall, men Gladmaten er opptatt av å synliggjøre det lokale, og har gitt dem plasser samla på Torget.

Gladmat 2013

Alt er ikke like lokalt under Gladmat. De minste standene koster 10.000 kroner, og det hindrer nok enkelte i å delta, samtidig som Gladmat-ledelsen opplyser at de har beholdt prisen på stedet hvil i fire år.

Foto: Siri Wichne Pedersen/NRK
Gladmat 2013

Søte fristelser fra 2013. I år deltar 100 utstillere på Gladmat.

Foto: Siri Wichne Pedersen/NRK
Gladmat 2013

Alle utstillere skal ha minst en rett som ikke koster mer enn 30 kroner.

Foto: Siri Wichne Pedersen/NRK

– Vi heier på lokalmatprodusenter og ønsker å vise fram gode produsenter og gode råvarer derfra, med tanken om at publikum seinere skal gå og spørre etter det i butikken, sier Vervik.

Vil ha norske tomater og norsk frukt

Og det merker de som selger maten.

– Vi ser helt klart større og større etterspørsel etter lokal mat. Folk vil ha norske tomater og norsk frukt, sier Lars Arvid Hegelstad, administrerende direktør i Madla Handelslag.

Han mener Gladmaten er viktig for å promotere den lokale maten.

– Gladmat har vært spesielt flinke innenfor de aller, aller fleste sektorene her, så for oss betyr Gladmaten mye, sier han.

Mener de kunne fått bedre plasser

Også Ingebjørg Gudmestad Wold, husfrue på Køhlerpaviljongen i Hå, mener Gladmaten er nyttig. Med hjemmelaget rabarbrasaft har hun deltatt i flere år, og er nå tilbake etter et opphold i fjor.

– Særlig da vi var nye, var dette en veldig god måte å vise fram det vi holder på med, sier hun.

Hun mener Gladmaten er viktig for å vise fram den lokale maten, men er likevel ikke helt fornøyd med forholdene for de små produsentene.

– De kunne vært flinkere til å gi oss gode plasser, og til å fokusere på oss i markedsføringen. Jeg synes også det er forholdsvis dyrt, så vi må selge en del for at det skal svare seg økonomisk, sier hun.

Koster 10.000 kroner – eller mer

De minste standene på Gladmat koster rundt 10.000 kroner. Dersom utstillerne skal ha kjøkken, kommer det i tillegg. Ifølge Mona Vervik har prisene for de små stått stille i fire år. Arrangøren ønsker at de skal delta.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Oversiktsbilde av Gladmatfestivalen 2010 i Stavanger

Når Gladmat går av stabelen i Stavanger, er Vågen full av telt og matglade mennesker. Opp mot 250.000 mennesker er venta til årets arrangement.

Foto: Alf Ove Hansen / Scanpix

For en del mindre produsenter kan det derfor lønne seg å gå sammen om en felles stand. Det har produsenter fra Ryfylke gjort, forteller Astrid Viga, daglig leder i Mikal laks i Hjelmeland

– Da er du heller ikke så avhengig av å være der hele tida sjøl. Og så får vi presentert det mangfoldet vi har i Ryfylke på en god måte, sier hun.

Hennes bedrift har vært med på Gladmaten fra starten, og regner det nå nesten som en selvfølge å delta.

– Det er jo en arena der du treffer både andre utstillere og kundene. Så Gladmaten har vært viktig for oss, og når vi er en del av matfylket Rogaland, så mener vi at det er viktig å være med på Gladmaten, sier Astrid Viga.

Gladmat 2013

Ingrid Espelid Hovig, som fylte 90 år tidligere i sommer, skal hedres under årets Gladmat. Hun var vært på festivalen flere ganger, blant annet i fjor.

Foto: Siri Wichne Pedersen/NRK

Vil formidle matkultur

Selv om arrangørene av Gladmaten håper at riktig mange mennesker skal hygge seg med nye smaker og godt selskap i Vågen de nærmeste dagene, er det tida etterpå som er den viktigste for daglig leder Mona Vervik.

– Folkefesten er jo en måte å nå det målet som handler om å formidle matkultur og øke etterspørselen etter kvalitet. Og dessuten å vise fram flotte produsenter og restauranter, som hver dag arbeider for at vi med rette skal kunne kalle oss både mathovedstad og matfylket, sier hun.