Hopp til innhold

Trosser depresjon og gjennomfører skolen

Hver fjerde gutt og halvparten av alle jenter i videregående skole har symptomer på depresjon. Likevel sliter også de med alvorlige symptomer seg gjennom skolen.

Elever i klasserom illustrasjonsbilde

Ifølge en ny undersøkelse lar ikke elever i videregående skole depresjon påvirke skoledagen. (Illustrasjonsbilde.)

Foto: Kallestad / Scanpix

Maren Wathne, Cecilie Dybdahl og Eilen Byberg

Maren Wathne, Cecilie Dybdahl og Eilen Byberg går på helse- og sosial på Vågen videregående skole i Stavanger. De er ikke overrasket over svarene i forskningen.

Foto: Siri Wichne Pedersen / NRK

– Som regel så har ikke jenter selvtilliten på topp, sier Maren Wathne.

– Det er noen dager som er bedre enn andre. Det kan svinge. Noen ganger er du mer lei deg og sover litt mindre, og så er du bedre igjen neste uke, sier Eilen Byberg.

Jentene på Jåttå videregående skole i Stavanger bekrefter at det er mye press blant ungdom, og at det kan gå ut over selvtillit og glede.

1 av 3 jenter har «moderate eller alvorlige plager»

– De har skyldfølelse, lav selvfølelse, kan ha søvnproblemer, dårlig apetitt og ofte lite energi på skolen, sier Margit Garvik ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger.

Forskningen hennes viser at så mye som annenhver jente og hver fjerde gutt i alderen 15 til 18 år sier at de har et eller flere symptomer på depresjon. 800 elever har svart på undersøkelsen.

Margit Garvik

Margit Garvik jobber som forsker ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger.

Foto: UiS

– Tallene viser at 28 prosent av jentene har krysset av på at de har moderate eller alvorlige plager, mens ti prosent av guttene har krysset av for det samme, sier Garvik.

Det er likevel ikke det høye antall ungdom som står i lav, moderat eller alvorlig fare for depresjon som har vært det mest overraskende i Garvik sin forskning.

– Det vi har funnet ut er at til tross for at ungdom har mye depressive plager så greier de likevel å holde oppe skoleengasjementet sitt, sier hun.

– Det kan gå for langt

Maren Wathne og Eilen Byberg på Jåttå videregående skole har også inntrykk av at mange ungdommer, og spesielt jenter, strekker seg vel langt i jakten på gode karakterer.

– Det er jo bra at de klarer å gjøre det bra på skolen og ikke faller sammen på grunn av det, men det er ikke bra at de faller sammen når de kommer hjem og ikke orker å gjøre noe på fritiden, sier Wathne.

– Karakterene er jo en positiv ting, men du trenger mye mere enn gode karakterer for å ha det bra med seg selv, sier Byberg.

Og jentene får støtte fra Garvik som mener det ikke er lurt å trosse alvorlige depresjonssymptomer.

– Det er ikke bra. Jentene og guttene som dette gjelder bør få hjelp. Det er viktig å ikke overse depresjon i skolen, å finne disse elevene og hjelpe de. De kan strekke seg til en viss grad, men det kan gå for langt, sier hun.