Gamle rør tåler ikke ekstremvær – kan koste milliarder å ruste opp

– Det som tidligere ble regnet som 50- og 100-årsnedbør ser vi nærmest hvert år enkelte steder, sier direktør i Norsk Vann Thomas Breen.

Ekstrem nedbør som kan overbelaste avløpssystemet har alltid eksistert. Nå skjer det imidlertid langt oftere enn hva en trodde da avløpssystemene ble bygget.

– Vi regner med at det vil koste samfunnet 45 til 100 milliarder kroner i skader om vi ikke gjør noe med dagens systemer. Samtidig vil det koste å gjøre noe også, sier Breen.

Kan koste forbrukerne

I dag er vann og avløp en utgift mange ikke tenker på. Det kan forandre seg.

– Jeg tror den enkelte innbygger kan forvente en betydelig økning i vann- og avløpsgebyrer for å håndtere situasjonen i årene som kommer, sier Breen.

Og det kan bli dyrt. Vedlikeholdsetterslepet på vann og avløp er regnet til 390 milliarder kroner, ifølge en rapport fra Rådgivende Ingeniørers Forening i 2019.

Det tilsvarer over 70.000 kr pr. innbygger.

Hvordan dette ville finansieres og hvem som har ansvaret, er ikke klart.

– Hvis vi ikke klarer å ruste opp avløpssystemet, kan vi vente at prisen for skadene blir betydelig høyere enn kostnaden med å forbedre systemene, sier Lars Galtung, kommunikasjonsdirektør i If Forsikring.

Selskapet gjør årlig en vurdering av hvor godt norske kommuner er rustet til å håndtere ekstremvær.

– I undersøkelsen svarer ni av ti kommuner at de jobber med problemstillingen. Samtidig gjenstår en god del jobb. Vi ser at de kommunene som har blitt berørt av ekstremvær, også har mer fokus på det, sier Galtung.

Ifølge If har antall skader grunnet ekstreme byger blitt åtte ganger høyere de siste 20 årene.

Gjelder i alle byer

Stavanger kommune kom i fjor best ut i If sin undersøkelse. Selv de merker en økning i skadeomfanget.

– Stort sett har vi kapasitet til å håndtere det som kommer, men enkelte eiendommer og områder blir berørt av ekstreme nedbør, sier seksjonssjef i vann og avløp i Stavanger kommune, Bjørn Zimmer Jacobsen.

Byen har et avløpssystem som den gang var laget for å håndtere regnmengder som bare kom hvert 20. år. Hadde systemet blitt bygget i dag, ville det ha krevd betydelig større rør. Rør som ikke lett kan skiftes ut.

– Folk som har opplevd graving i gaten der de bor, vet dette tar lang tid og at det er store inngrep. Å bytte ut alle rørene i kommunen er nesten ikke tenkelig. Kanskje hvis vi tenker på et hundreårsperspektiv, sier Jacobsen.

Kommunen jobber derfor med problemene der de oppstår og prøver å være smarte over bakken.

– Det handler om å kartlegge hvor problemene er og forsøke å løse dem. Samtidig jobber vi generelt med å gjøre byen mer robust, sier Jacobsen.