Her hopper og løper elevene – i mattetimen

Skoleelever ved fem barneskoler i Stavanger har brukt én time per dag det siste året på å løse oppgaver i matematikk, norsk og engelsk sammen med fysisk aktivitet.

Målet var å finne ut om den fysiske aktiviteten gjorde noe med elevenes evne til å lære. Det gjorde den.

– Vi ser eksempelvis en sammenheng mellom god kondis og resultater på den nasjonale prøven i matematikk, sier forsker Silje Eikanger Kvalø ved Universitetet i Stavanger.

Mattestafett i skolegården

Ute i skolegården på Tjensvoll skole i Stavanger er det duket for stafett – midt i mattetimen. Fire stafettlag konkurrerer om å løse matteoppgaver.

Dagens oppgaver er å trille to terninger, gange tallene og finne sluttsummen på spillbrettet.

– Vi skal jo bli ganske gode i matte og sånn på skolen. Nå føler jeg at vi får mer frisk luft, sier Lotte (8).

Lærer Margrethe Wallem Fossan ved Tjensvoll skole mener den fysiske mattetimen hjelper på konsentrasjonen til elevene.

– Hvis de sitter stille lenge, blir de fort ukonsentrerte. Da er det lettere å hente dem inn ved å gjøre de samme oppgavene ute. Jeg ser at elevene profeterer på dette, sier Fossan.

Presterer bedre i matte

Elever i grunnskolen skal ha en time fysisk aktivitet hver dag. Da Kvalø startet sitt forskningsarbeid for noen år siden lurte hun på om fysisk aktivitet kan kombineres med å bli bedre i teoretiske fag.

– Økt fysisk aktivitet i skolen i form av å kombinere det med faglig læring kan føre til bedre oppmerksomhet og konsentrasjon, i tillegg til bedre atferdsregulering, sier Kvalø.

Doktoravhandlingen til Kvalø viste altså at elever gjorde det bedre i matte, oppførte seg bedre – og i tillegg ble de bedre kjent med hverandre.

– Flere elever har uttalt at de ble bedre kjent med de i klassen, og de fikk nye venner. Spørreundersøkelsen i etterkant bekrefter at de sosiale relasjonene ble bedre ved fysisk aktivitet i læresituasjonen, sier Kvalø.

Vinn-vinn-situasjon

Gunn Reidun Tednes-Aaserød, som er fylkesleder i Utdanningsforbundet Rogaland, synes at forskningsresultatene er svært spennende. Hun håper at resultatene kan være med på å påvirke fremtidens skoler.

– Skoledagen til elevene har de siste årene blitt utvidet mer og mer, og det blir mange timer med «stillesittende» arbeid. Dette er en arbeidsform ikke alle elever er like tilfreds med. Det å kombinere læring av, for mange elever, tunge teorifag som matematikk, norsk og engelsk med fysisk aktivitet tror jeg kan bli en vinn-vinn situasjon både for elever og lærere, sier Tednes-Aaserød.

Hun håper at flere lærere vil prøve å få inn mer fysisk aktivitet i undervisningen.

– For mange lærere vil nok dette være en ny måte å tenke læring på. Det kan fort oppstå noen praktiske utfordringer i hvordan en legger opp skolehverdagen, men dette er forskningsresultater som bør være interessant for mange, og verd å bruke litt tid på tiden fremover, sier Tednes-Aaserød

• Les også: Flertall for én times daglig fysisk aktivitet i skolen