Ordføreren gruer seg til dette skjer igjen

– Vikesåbakken og Runaskaret har vært et problem på vinterstid i mange år, sier ordfører Marthon Skårland i Bjerkreim.

I oktober 2010 leverte Statens vegvesen en konsekvensutredning der de anbefalte omlegging av E39 forbi Vikeså.

«Vikesåbakken er med sin stigning på 7–8 prosent over en strekning på ca. 2 km uten krabbefelt og med til dels krappe svinger, en flaskehals for både lette og tunge kjøretøy», konkluderer rapporten.

En flaskehals på E39

– På vinteren når det snør og bli isete står det som regel en trailer på tvers oppe i bakkene, og da blir det rimelig fort femti trailere på vent på Vikeså. Og det er i tillegg til den vanlige trafikken, sier Skårland.

Flere ganger hver vinter ser ordføreren tungtrafikk som ikke kommer opp bakkene gjennom kommunen hans. Vikesåbakken og Runaskaret er en flaskehals på E39 mellom Stavanger og Kristiansand.

• LES OGSÅ: Veien måtte stenges på grunn av snøkaos
• LES OGSÅ: «Det er MEGET dårlige kjøreforhold»

Spår trafikkøkning

Ifølge vegvesenet er trafikken på dagens E39 mellom 6000 og 8000 kjøretøy per døgn, med størst trafikk sør for sentrum av Vikeså. Tungbilandelen er svært høy, med ca. 17 prosent. Trafikken på ny E39 i 2035 vil være mellom ca. 8000 og 11000 kjøretøy per døgn.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har denne uka kjørt fra Stavanger til Kristiansand, og visjonen for veien er klar:

– Vi ønsker å bygge strekningen mellom Stavanger og Kristiansand som firefelts motorvei. Forrige regjering la opp til to felt med midtdeler, vi mener at fire felt er mer fremtidsrettet, sier han.

Men å skulle planlegge hele strekningen under nye forutsetninger er ikke det første Bjerkreim-ordføreren vil høre.

– Jeg mener at hvis de kan legge Vikesåbakkene inn som en del av E39 kan jeg ikke se grunnen til at de ikke kan starte med dette. Det er et av de største problemene på E39 mellom Stavanger og Kristiansand, sier Skårland.

• LES OGSÅ: Flere ulykker på glatte veger
• LES OGSÅ: Vind og snø gir vanskelige kjøreforhold

Prioriterer Ålgård og Søgne

For vegvesenet har klar en anbefaling, og den har vært klar siden 2010, men bakkene kom ikke med i nasjonal transportplan under forrige regjering. I stedet ble strekningen nord for Ålgård, og mellom Lyngdal og Søgne, prioritert. Og der skal det skje noe, lover ministeren, men for hele strekningen kommer det ingen lovnad om årstall.

– Nå er det dessverre veldig mange prosjekter der man må begynne litt på ny, fordi en har planlagt for en annen standard, som vi mener er for dårlig. Når det gjelder hele strekningen ligger det nok en del år frem i tid. Det tar tid å planlegge og bygge, men det er viktig å komme raskt i gang, sier Solvik-Olsen.

Skårland hadde håpet på at en ny trasé, som reduserte mengden trailere som står fast i Vikesåbakkene, var på plass om tre til fire år.

– Hvis de skal starte hele opplegget på nytt ser jeg for meg at det tar seks eller åtte år. Jeg forstår ikke hvorfor de kan ta det tidligere. Det er alltid snakk om penger, men hvis det er vilje, finner de alltid noe penger for å få det til, sier Skårland.