Fylkeskommunen frykter dårligere hurtigbåttilbud

Rogaland fylkeskommune roper varsku etter fremleggelsen av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018. Én halvering av midler til hurtigbåttilbudet i fylket, kan gi store konsekvenser fremover, mener økonomisjefen.

Slutt for hurtigbåtruta mellom Stavanger og Haugesund

Fylkeskommunen frykter regjeringens prioriteringer vil gå utover de reisende.

Foto: Magnus Berning / NRK

Om kort tid legger fylkesrådmannen i Rogaland frem budsjettet for 2018. Dersom regjeringens forslag til statsbudsjett blir vedtatt i Stortinget, kan det innebære tøffe tak for fylkeskommunen de neste årene.

– Det vil bli et stramt budsjett med behov for å gjøre tøffe prioriteringer, slik vi kan gjennomføre den økonomiske planen om en bærekraftig fylkeskommunaløkonomi, sier økonomisjef i Rogaland fylkeskommune, Øyvind Langeland.

Øyvind Langeland

Det oppleves som litt spesielt fra et faglig ståsted at systemet nå legger til grunn et så lavt utgiftsbehov i Rogaland for båtruter, sier økonomisjef Øyvind Langeland i Rogaland fylkeskommune.

Rogaland er blant de fylkeskommunene med høyest lånegjeld. Nå ønsker fylket at gjeldsgraden skal minskes, noe som betyr en forholdsvis høy egenfinansiering av budsjettet.

Fra 160 til 80 millioner

Dermed harmonerer det dårlig at regjeringen ønsker å legge om finansieringen av båtruter.

– En fylkeskommune har begrenset mulighet til å påvirke sine inntekter. Vi er prisgitt de mulighetene staten gir oss for å yte tjenester.

I 2017 har fylket fått 160 millioner kroner til båtruter. Fra neste år blir dette beløpet halvert til 80 millioner kroner. Dermed settes det hardere krav til politikernes evne til å prioritere.

– Når det skjer et såpass stort utslag i finansieringen i en av våre oppgaver, så ligger det i sakens natur at det kreves omprioriteringer. I denne sammenheng betyr det at vi må ta midler fra andre sektorer, sier Langeland.

Dårligere reisetilbud

Han reagerer på omleggingen av systemet, som tar utgangspunkt i antall kilometer med kystlinje.

– Det betyr at fylker som Vest-Agder og Aust-Agder får en større pot penger, enn Rogaland som har kortere kystlinje. Dette til tross for at vi har flere båtruter enn dem, forklarer økonomisjefen.

– Det oppleves som litt spesielt fra et faglig ståsted at systemet nå legger til grunn et så lavt utgiftsbehov i Rogaland for båtruter.

Langeland er krystallklar på at fylkeskommunen ikke kan dekke et så stort gap, uten at det for konsekvenser for tjenestene de har ansvar for.

– På kort sikt legger vi opp til at det svake handlingsrommet i økonomien kan salderes delvis med oppsparte midler.

– I et lengre perspektiv betyr det av må sette tæring etter næring når det gjelder rutetilbudet. Det betyr et redusert og dårligere tilbud for de reisende, legger han til.

Får ekstra tilskudd

Kommunal- og moderniseringsdepartementet er ikke enig i at Rogaland fylkeskommune vil få et mindre økonomisk handlingsrom.

– Nå har vi gjort om på systemet både for båt og ferje. Og Rogaland taper noe på båtfinansiering, men de tjener bra på endringene i finansieringen av ferjetilskudd. Så totalt sett kommer Rogaland bedre ut enn det framstilles her, sier statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kristin Holm Jensen.

Så er det da slik at Rogaland får mer penger til båt- og ferjetilbudet?

– Det gjør man nok ikke totalt sett til båt og ferje, men man får mer penger totalt sett i fylkets inntektssystem. Vi legger om systemet, i favør av Rogaland, slik at fylket får 350 millioner kroner mer.