Frykter bypakke-sprekker landet over

– Det vil komme kostnadssprekker som vil ramme hele landet. Norge er blitt et land som er helt avhengig av bompengeinnkreving. Det er ikke sunt, sier Inger Elisabeth Sagedal i Norges Automobil-Forbund.

Nye beregninger for hva kollektiv- og vegsatsingen kalt Bypakke Nord-Jæren vil koste, har slått ned som en bombe i Stavanger og Rogaland.

Prisen var 32 milliarder i november i fjor. Tre måneder senere har den økt med 4,7 milliarder kroner.

– Staten har satt seg mål om nullvekst i biltrafikken. Kommunene og fylkene har ikke sterk nok rygg til å bære målsettingene. Det er for store investeringer, sier hun.

Redd for bomsjokk

Det er stilt spørsmål rundt hvem som skal betale for milliardsprekken i bypakken i Rogaland. Per i dag står bompenger for den største delen av finansieringen.

– Vi frykter at bilistene må betale, selv om smertegrensen for bompenger allerede er nådd, sier Frode Myrhol i partiet Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB), som nå kan bli et nasjonalt parti.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) sier kostnadssprekken må være en vekker for alle parter i prosjektet, og ønsker ikke at innbyggere og næringsliv skal skattlegges tyngre.

– Det er ikke bra dersom innbyggerne begynner å tenke på «Luksusfellen». Nå står det en viktig og omfattende jobb foran lokalpolitikerne på Nord Jæren, sier han.

Politikerne i krisemøte

Torsdag var styringsgruppa for prosjektet i Rogaland samlet til krisemøte. Ordførere på Nord-Jæren er tydelig på at bompengene ikke må øke på grunn av overskridelsene i Bypakke Nord-Jæren.

– Det er ikke aktuelt å øke satsene. Vi må redusere kostnadene på prosjektene og det er realistisk å få til. Kostnadskontroll blir viktig, sier Stavanger-ordfører, Christine Sagen Helgø (H).

Staten dekker halvparten av investeringene. Statsråden peker på at dette har redusert behovet for bompenger betydelig.

– Det må velges løsninger som man faktisk kan ta seg råd til å realisere. Vi må holde bompengenivået nede og bruke skattebetalernes penger med respekt, sier Solvik-Olsen.

Inntektstap i bomring

Det har også vært kostnadstrøbbel for andre bypakker rundt om i landet. Bompengeselskapet i Bergen opplevde inntektstap etter innføring av rushtidsavgift i 2016. Penger som skulle gå til Bybanen og ulike kollektiv- og sykkeltiltak.

– Det viser den konflikten som oppstår når man vil få færre til å kjøre bil, men samtidig få bilistene til å betale for gildet, sier Sagedal i NAF.

Da den første traseen av Bybanen i Bergen ble bygget, betalte staten 18 prosent. For videre utbygging har regjeringen sagt at staten skal betale 50 prosent, noe ikke alle mener er godt nok.

Egen finansieringsløsning

For å unngå eventuelle overraskelser i Bompakken for Oslo og Akershus ble det tatt grep tidlig i arbeidet med Oslopakke 3.

– Vi bestemte oss for å lage en egen finansieringsløsning for E18 Vestkorridoren og E6 Manglerudprosjektet. Dette var tilskudd fra Oslopakke 3, statsmidler, og bompenger fra de to prosjektene, sier prosjektleder Terje Rognlien.

For Vestkorridoren skal Oslopakke 3 stå for to milliarder av finansieringen, for Manglerudprosjektet en milliard.

– Om det blir overskridelser håndteres dette av prosjektene og ikke Oslopakke 3, sier han.

Ikke overrasket av sprekk

I løpet av året skal de to største prosjektene i Bypakke Grenland stå ferdig. Fylkesvei 32 gjennom Porsgrunn sentrum og riksvei 36.

– Veiutbyggingen gjennom Porsgrunn sentrum var kalkulert til å koste 583 millioner kroner, men har hatt en overskridelse på 62 millioner. Det er små tall sammenlignet med kostnadssprekken i Bypakken på Nord-Jæren, sier prosjektleder Olav Risholt.

Han omtaler bypakker som krevende prosesser.

– At det blir kostnadsøkninger i enkelte prosjektene er knapt noen overraskelse. Fordi prosjektene inngår i en pakke som skal behandles i Stortinget, blir det laget kostnadsanslag på et tidspunkt hvor usikkerheten er svært stor. Senere sammenlignes et løst kostnadsanslag med et ferdig prosjektert anlegg og differansen blir kalt overskridelser. Dette er ikke riktig, sier han.