NRK Meny
Normal

Frykter at møll vil gjøre kål på årets avling

Den gode sommeren har brakt sulten kålmøll til Norge i store svermer. Vi må 20 år tilbake for å finne tilsvarende, ifølge ekspert.

Den gode sommeren har brakt sulten kålmøll til Norge i store svermer.

– Den kan stelle i stand mye rart, sier Alf Tore Mjøs, konservator ved Museum Stavanger.

Han forteller om møllen, bare noen få millimeter stor, som de siste ukene har dukka opp i Norge i store svermer. Først og fremst gjør den stor skade på bøndenes og hagefolkets grønnsakavlinger.

Alf Tore Mjøs

Alf Tore Mjøs.

Foto: Hanne Høyland / NRK

Kålmøll kommer til Norge gjennom lufta fra andre europeiske land.

Møllen legger nemlig egg på planter i korsblomstfamilien, og det betyr at grønnsaker som blomkål, kål og brokkoli er spesielt utsatt. Egga utvikler seg til glupske larver som virkelig kan ta for seg, ifølge Mjøs.

Kan være resistent mot sprøytemidler

Allerede i begynnelsen av juni rapporterte Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) om full sverming av kålmøll flere steder på Østlandet. Fra Sverige kom rapporter om store mengder kålmøll på vei fra Russland.

Dette lover ikke bra for norsk dyrking av kålvekster og raps, kulturer der kålmøllen trives godt, ifølge NIBIO. Mjøs har i tillegg hørt om svermer i Storbritannia.

Nykål

Kålmøllinvasjonen er dårlig nytt for dyrking av kålvekster og raps.

Foto: Helena Rønning / NRK

– De finnes i enorme mengder. Det virker som det ligger i størrelsesorden 100 ganger mer enn det pleier å være, sier han.

Og det er ikke sikkert at det er så mye å gjøre med.

– Dette er et insekt som man pleier å sprøyte mot. Problemet er at de reiser langt, og finnes i alle verdensdeler. Den har blitt sprøyta mot i lang tid, og noen har utvikla en viss resistent mot sprøytemidlene, sier Mjøs.

Greier to generasjoner på en norsk sommer

Han har ikke funnet noen god forklaring på hvorfor denne oppblomstringa skjer akkurat i år, men veit hvor de kommer fra.

Kålmøll (Plutella xylostella)

Møllen legger egg på planter i korsblomstfamilien (som kål, blomkål og brokkoli). Egga utvikler seg til glupske larver som kan gjøre stor skade.

Foto: Olaf Leillinger / Wikipedia

– Kålmøllen vandrer inn til våre områder i betydelige mengder fra Sør- og Øst-Europa. Man snakker om svermer som er flere kilometer lange, sier han, og legger til at de siste tre ukene med (for kålmøllen) gunstig vindretning og varmt vær har gjort at insektene befinner seg i Norge akkurat nå.

Kålmøllen kan ikke overvintre i Norge, men kan leve i to generasjoner før den norske høsten tar knekken på den.

– Det er særlig i generasjon to at skadepotensialet virkelig vil utfolde seg, sier han