– Vi må rydde før plasten når havet

I skyggene av tett vegetasjon vasser Knut Ståle Eriksen. Vadebuksene kommer godt med i Riskaåna i Sandnes kommune.

Det gjør også jernriven som får tak i plastposer, emballasjer, tau, leker, og annet søppel som har havnet i bekken.

– Det er et forferdelig trist syn. Dette kommer fra alle, alle er like skyldige. Og når det er mange bekker små, blir det veldig mye søppel, sier Eriksen i Norges Jeger og Fiskerforbund i Rogaland.

– Og folk hiver til og med bildekk i bekken, sier Eriksen, og himler med øynene.

Han er en av over 50 frivillige som har engasjert seg i arbeidet med å rydde opp i bekker og elver i Rogaland.

Hittil har rydding av plast rundt omkring i landet stort sett skjedd langs strender og på holmer i skjærgården. Miljødirektoratet har de siste årene delt ut 70 millioner kroner hvert år til opprydding i strandsonene rundt omkring i landet.

1000 bekker

Nå innser Ryfylke friluftsråd og de frivillige i Rogaland at innsatsen må settes inn før søpla havner i havet. Det er en stor oppgave som venter. Bare i Rogaland er det mer en 1000 mindre bekker.

– Vi har plukket fra to til ti sekker med plast i hver bekk til nå. Da kan du regne ut hvor mye som renner ut i fjordene og havet, sier Eriksen.

Ryfylke friluftsråd har fått vel 2 millioner kroner av Miljødirektoratet for å rydde. Noe av pengene går til å rydde 100 bekker for plast.

– Uten de frivillige vil det blir svært dyrt å rydde, sier Kersti Kesper, ansvarlig i Ryfylke Friluftsråd for bekjempelse av marin forsøpling.

Ikke bare i havet

Søpla som havner i en bekk, vil til slutt ende opp i havet. Plast og annet skrot blir tatt med av vannstrømmene.

– Vi må stoppe tilførselen av søppel til fjordene og havet. Bekker og elver har til nå vært forsømt, og det må vi gjøre noe med, sier Kesper.

Hun understreker at det vil koste helt andre summer å hente opp plastsøppel når det er kommet i havet. Det vil kreve et mye større apparat, og vil ta mye mer tid.

– Derfor er det så viktig at søpla blir tatt når den er i bekker og elver, sier Kesper.

Viktig med kartlegging

På Østlandet har Hold Norge Rent kartlagt seks elver og vassdrag. Det er første gang det er gjort en slik jobb, og den viser at det de fant mest av var uidentifiserbare plastbiter, isopor og matemballasje.

Etter kartleggingen av de seks vassdragene, konkluderte Hold Norge Rent med at det er personlig forbruk, friluftsliv, bygg- og anleggsvirksomhet og sanitæravfall som er hovedkildene til forsøpling langs norske vassdrag og innsjøer.

Forskere har også analysert mengden søppel på strendene i Lofoten fra 2011 til 2018.

– Studien beviser at rydding førte til nedgang i strandsonen i Lofoten, sier seksjonsleder Kristine Mordal Hessen i Miljødirektoratet.

Blir mikroplast

Gjennom alle ryddeaksjonene de siste årene er det samlet inn mye informasjon, som har gitt mer innsikt i plastforsøplingen.

– Det er global enighet om at tilførselen av forsøpling må reduseres om vi skal få bukt med den enorme mengden plast i havet, og vi ser at oppmerksomheten på forebyggende tiltak har økt, sier Kristine Mordal Hessen i Miljødirektoratet.