Han mener at for mange friske folk går til lege

– Som lege opplever jeg at flere lider av helseangst. Folk kommer til oss gjentatte ganger selv om de virker helt friske. De er redde for at de har fått en eller annen sykdom, selv om de har ingen symptomer, sier lege og lokalpolitiker i Stavanger Kåre Reiten (H).

Statistikken kan tyde på at den ubegrunnede frykten gjør at sykehusene fylles opp. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at flere og flere av oss blir undersøkt på norske sykehus. Mellom 2008 og 2012 har antall polikliniske konsultasjoner økt mer enn befolkningen.

Mens det i 2008 var 807 konsultasjoner per 1000 innbyggere, var tallet 995 fire år senere – en økning på over 20 prosent.

• Les også: Lege advarer folk mot å bruke pulsklokke
• Les også: – Du kan sitte hjemme og stille diagnoser på deg selv

Syke presses ut

Marit Hermansen er leder i Norsk forening for allmennmedisin – en underforening av Legeforeningen. Hun er redd for at friske folk presser ut de som faktisk trenger hjelp – særlig de aller eldste og de som står lavere på den sosiale rangstigen.

– Det er grupper som skulle vært mer til lege, men som ikke kommer. Samtidig fylles helsetjenesten opp av friske, velfungerende fordi vi er engstelige for sykdom, sier Hermansen, som legger til at vi heller ikke blir lykkelige av å gå rundt å bekymre oss.

• Les også: Kjernejournal kan inneholde livstestamente
  
• Les også: Trosser depresjon og gjennomfører skolen

Skylder på internett og media

Reiten mener helsestoff i media og internett har skylda for at vi kjenner mer etter enn før. De sprer dødsfrykt, fastslår han.

– Dette er veldig uheldig. Hadde det bare vært noen få saklige oppslag, men slik det er i dag, blir folk totalt forvirret.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ifølge legene er det særlig frykt for kreft som gjør at vi løper til legen oftere enn før. Det er ikke derfor Teppo Jokela venter på akuttmottaket på Stavanger universitetssjukehus (SUS), men han kjenner seg igjen.

– Jeg har alltid vært ganske avslappet, men nå nærmer jeg meg 50, og da begynner man jo å tenke litt – på prostatakreft og slike ting, sier han.

• Les også: Du blir friskere av å bo nær Mosvatnet

– Gå til lege

Det er tirsdag ettermiddag og Kreftforeningen arrangerer Åpenhetsdag i Stavanger konserthus. Tanken er at folk skal snakke om sykdommen sin.

Og gå for all del til lege, oppfordrer avdelingssjef for forskning og forebygging, Kirsten Haugland.

– Det er viktig at man ikke skal gå rundt å engste seg hele tiden, men hvis man kjenner på symptomer som ikke går over, så er vi opptatt av at folk oppsøker lege.

– Jo før man oppdager kreften, jo før kommer man i gang med behandling, og det vet vi har stor betydning for overlevelse. Dessuten kan det redusere lidelse og ressurser senere i løpet, sier Haugland, som legger til at Kreftforeningen er opptatt av å komme ut med budskapet sitt uten å spre frykt.

Kritisk til screening

I Norge har vi screening for brystkreft og livmorhalskreft. Screening er undersøkelser av friske folk for å forhindre kreft i framtiden.

Kreftforeningen ønsker seg også screening for tarmkreft. Dette til tross for at et planlagt screeningprogram i Danmark høster kritikk. Fra 2014 blir alle dansker mellom 50 og 75 år tilbudt screening for tarmkreft. Målet er at 150 færre skal dø av sykdommen hvert år, skriver nettavisen Videnskap.dk.

Screeningen vil koste flere hundre millioner danske kroner i året, men ifølge eksperter er det usikkert om millionsatsingen vil redde liv. Den er basert på et vaklende vitenskapelig grunnlag, hevdes det.

Det er igangsatt norske prøveordninger for tarmkreft i Asker, Bærum og Østfold.

Advarer mot sjekk

Kåre Reiten advarer nordmenn mot å ønske seg flest mulig screeningundersøkelser.

– Hvis vi screener en hel befolkning, så finner vi kanskje at veldig mange slår ut på undersøkelsen som ikke skulle slått ut. Der man tror de er syke og derfor sender de videre til utredning og kanskje til omfattende behandling.

For å få stoppet denne utviklingen, må helsevesenet bli bedre på å fortelle om baksidene ved kreftbehandling.

– En del tror at bare de kan bli kjørt gjennom en MR eller CT, så får den en utskrift på andre siden om de er friske eller ikke friske. Men så enkelt er det ikke. Du kan ende opp med en behandling du aldri skulle hatt og som faktisk påfører deg mer plager enn du hadde før du gikk inn der, sier Reiten.