De siste fem årene har norske fotobokser knipset ut fartsbøter for over én milliard kroner. Og kameraene virker etter sin hensikt. Frykten for å bli fotografert har fått flere sjåfører til å kjøre lovlig.
Ferske tall viser at fotobokser som måler gjennomsnittsfart er svært god.
– På veier med slike fotobokser, har tallet på drepte og hardt skadde i trafikken blitt halvert, sier fagansvarlig Bjørn Brændshøi i Statens vegvesen.
Byfjordtunnelen i Rogaland var lenge en utsatt strekning. Men etter at det ble satt opp fotoboks som måler snittfarten i den ene kjøreretningen, har ulykkestallene gått ned.
– Det har vist seg at det er veldig effektivt. De aller fleste holder fartsgrensen, sier Rune Svensen, seksjonsleder for trafikk og sjø i Sør-Vest politidistrikt.
Rune Svensen, seksjonsleder trafikk, Sør-Vest politidistrikt
Foto: Marte Skodje / NRKÉn av 7000
Nå blir kun én av 7000 sjåfører tatt for å kjøre for fort på den strekningen. I motsatt retning av tunnelen står den andre typen fotoboks som finnes i Norge: En punktmåler som kun knipser en gang.
Der blir én av 1580 bilister tatt med for høy fart.
– Poenget er jo først og fremst å få ned farten til trafikantene på ulykkesutsatte strekninger. Ikke at vi skal ta folk, sier Svensen.
Vivi-Ann Haukås, leder ved politiets ATK-senter.
Foto: Privat– Sikker målemetode
For over 30 år siden kom de første fotoboksene til Norge. I dag er det rundt 300 slike bokser her i landet. Kun 27 av disse måler gjennomsnittsfart.
Tall fra Statens vegvesen og politiet viser at det ble skrevet ut 2342 anmeldelser i fjor etter at noen passerte en «vanlig» fotoboks i for stor fart. På strekninger med gjennomsnittsmåling, også kalt streknings-ATK, er tallet 363.
– Det er en svært sikker målemetode og vi mottar få innsigelser sett hen til det store antall kjøretøy som blir kontrollert. Det er en akseptert kontrollmetode blant folk, sier Vivi-Ann Haukås, leder ved politiets ATK-senter.
Bilist som kjører for fort og blir tatt av en fotoboks.
Foto: Statens vegvesen/politietNå ønsker politiet flere fotobokser som måler snittfarten til kjøretøy, altså tiden brukt fra et punkt til et annet.
– Det gjør vi, men det er både dyrt og fører med seg strenge kriterier for å sette opp, sier Haukås.
– Det vi ønsker av fotobokser er på E39 fra Ålgård og sørover i Rogaland. Det er en strekning med 70- og 80-sone, det er ingen midtdeling og har vært mange alvorlig ulykker, legger Svensen i politiet til.
Flere dør på norske veier
Og det trengs. I fjor mistet 108 personer livet på norske veier. Det er en oppgang fra 106 fra 2017.
Hele 4200 mennesker ble skadet i trafikken i Norge i fjor, viser foreløpige tall fra SSB.
Generelt sett er fart, rus og uoppmerksomhet medvirkende årsaker i mange av ulykkene, ifølge Trygg Trafikk.
Se TV-reportasjen her:
