– Dette er en spesiell måte å rekruttere fosterforeldre på. Jeg syns likevel det er helt greit at de tar denne jobben dersom de er egna, gode nok og brenner for å jobbe med barn og unge, sier leder i foreningen, Torunn Hauen Aks.
Dette gjelder foreldre som tar på seg oppgaven som forsterka fosterhjem for unge over 12 år med behov for ekstra oppfølging, eller beredskapshjem som står parat til å ta imot barn som plutselig trenger å bo et nytt sted.
Store forskjeller i utbetalinger
Torunn Hauen Aks
Foto: Marianne Lande Hallingskog / NRK90 prosent av alle fosterhjem i landet er såkalt ordinære. Det vil si at de er kommunale fosterhjem, og har helt andre satser å forholde seg til.
– De fleste får utbetalt 90.000 per år som det også skal betales skatt av, men vi jobber jo for å heve disse satsene, sier hun.
– Blir du provosert av satsene til de statlige fosterhjemmene?
– Ja, vi blir jo det. Fosterforeldre er kvalifisert til å ta imot fosterbarn. Vi er interessert i barn og unge, men opplever at vi sitter igjen med smuler og mange gjør akkurat samme jobb som de som får 500.000 kroner i året, sier hun.
- LES OGSÅ: Advarer ferske fosterforeldre
Frykter at folk slutter
Mange fosterhjem i Rogaland har forsterkningstiltak, men mottar ikke utbetalinger på opp mot 500.000 i året.
– Jeg forstår at folk kan tenke: «Orker jeg å stå i dette når jeg kan hjelpe et annet barn til en helt annen lønn?», sier hun.
- LES OGSÅ: – Fosterbrødrene mine har vært en gave
Det er stor etterspørsel etter fosterforeldre både i Rogaland og ellers i landet. Spesielt har det vært behov for familier til unge, enslige asylsøkere som har kommet til landet den siste tiden. I Rogaland har det vært stor interesse fra foreldre som var interessert i oppdraget.
– Vi har stor tro på at økte satser får flere folk til å ta på seg oppdraget. Det er viktig å få noe igjen for jobben som gjøres. Det betyr noe å bli verdsatt fra statens side, sier Hauen Aks.
