Fosterhjem på husmanns-kontrakter

Norsk tjenestemannslag advarer familier mot å bli forsterhjem på dagens kontrakter.

Fosterhjem

Forbundssekretær i Norsk Tjenestemannslag, Unni Karlsen, sier forsterhjemsavtalene er husmannskontrakter fra det forrige årshundre der staten tilbyr uverdige arbeidsforhold uten rettigheter.

Karlsen sier staten utnytter godhjertede fosterhjemsforeldre, og sparer samfunnet for store pengesummer.

-For meg er dette en ren utnyttelse av fosterforeldre og deres tanker og følelser for barna de har hos seg.

Bør få ansettelsesstatus

Norsk tjenestemannslag mener fosterforeldre må få status som ansatte.

-Fosterforeldre har ikke de rettigheter de skal ha i forhold til den jobben de gjør. De er oppdragstakere, og vi krever at de skal være arbeidstakere. Som oppdragstakere har de ingen rettigheter innenfor det arbeidsrettslige sikkerhetsnettet som arbeidstakere har.

De har ikke sykepengerettigheter, ikke tilleggspensjon, ingen yrkesskadeforsikring og ingen tjenestepensjon og heller ikke oppsigelsesvern, sier Karlsen.

Tabubelagt

Torunn Hauen Aks, som er fostermor for en jente, opplever at lønn er tabubelagt.

- Jeg får mye ros, men penger skal jeg ikke ha.

Hun sitter igjen med 2200,- etter skatt per måned som skal dekke alle utgifter. Det er lite i dagens samfunn der aktiviteter er dyrt, sier hun.

"Hvite engler"

Aks sammenligner seg med helsearbeidere som helst skal være idealister og går under kallenavnet "hvite engler".

Datteren hennes ser positivt på at fostermoren får lønn. - Da kan jeg være meg selv med mine positive og negative sider, sier hun. - Jeg får rettigheter.

I dag er det 7500 fosterhjem her i landet.

Omlag 500 av disse er tilknyttet staten, mens resten er tilknyttet ulike kommuner.

Etter omleggingen i barnevernet fra institusjoner til fosterhjem åpner det seg et enda større behov for nye fosterhjem.

Bare i Sør-Rogaland er det et årlig behov for 70-80, mens det i nord - fylket er behov for 40 nye fosterhjem.

- Det er viktig at nye fosterforldre er bevisst hvilke kontrakter de inngår. I kontrakten må oppdragstaker byttes ut med arbeidstaker, og oppdragsgiver må byttes ut med arbeidsgiver. I det øyeblikk disse ordene er byttet ut får fosterforeldre de rettighetene de ikke har i dag, sier Karlsen.

Generalsekretær, Hege Sundt, i Norsk Fosterhjemsforening sier det er to ting som må på plass for å rekruttere og holde på fosterhjem. Fosterhjem må først og fremst sikres en lønn som er til å leve med.

I dag varierer lønnen mellom 10 tusen til 35 tusen alt etter hvilken region eller kommune fosterfamilien er tilknyttet.

- Minimumslønnen bør være 20 000 kroner, sier Sundt.

I tillegg må avtalen inneholde sykelønn og medlemskap i pensjonskassen.

Slutter jobben

90 prosent av de som har en fosterhjemskontrakt med staten er kvinner. De fleste slutter i jobben når de blir forsterforeldre, både etter krav fra barnevernet og eget ønsket, med påfølgende tap av lønn og sosiale rettigheter.

- Etter dagens avtale kommer disse kvinnene ut som minstepensjonister for den jobben de har gjort for staten, sier Karlsen.

Hun mener statsråd Karita Bekkemellom, som har ansvar for barna og likestilling i Norge, må rydde opp i arbeidsforholdene for fosterforeldre.

-Dette er ikke en statsråd verdig, sier hun. Slik det er nå setter hun fosterforeldre utenfor det de har krav på.